Bare på Universitetet i Bergen arbeider rundt 15 studenter med hovedfag på den såkalte nye norsken. Også ved de tre andre universitetene, og ved mange høgskoler, er stadig flere forskere opptatt av det flerkulturelle mangfoldet i norskfaget.
– Er vi i ferd med å få permanente innvandrerbaserte dialekter? En norsk-pakistansk, en norsk-tyrkisk?, spør språkforsker Lars Anders Kulbrandstad.
Norskfødte elever plukker opp ord og vendinger fra klassekamerater med en annen kulturbakgrunn. Kulbrandstad forteller at interessen for temaet sprer seg både i forskermiljøer og i skolen.
– Det har å gjøre med at den samfunnsvirkeligheten det dreier seg om er til stede hele tiden. Flere og flere blir klar over at hvis vi skal forstå hvordan det norske språket er, så må vi utvide perspektivene.
