Norge innfører overgangsregler

0Shares

Regjeringen har drøftet EØS-utvidelsen og spørsmålet om i hvilken grad Norge skal ta i bruk de mulighetene for overgangsordninger i forhold til fri bevegelighet for arbeidstakere fra de 10 ny landene, som utvidelsesavtalen åpner for fra 1.mai.

– De fleste EØS-land tar i bruk overgangsregler. Norge kan ikke ha ordninger som avviker sterkt fra våre naboland. Vi har kommet frem til at Norge også må gjøre det for å sikre at utvidelsen og åpningen for fri bevegelighet for arbeidstakere blir opplevd som noe positivt, sier Erna Solberg. – Slike regler vil likevel gi arbeidstakere fra de nye medlemslandene enklere adgang til det norske arbeidsmarkedet enn i dag, legger hun til. – Dette er i tråd med Regjeringens ønske om mer liberale regler for arbeidsinnvandring. Norge vil på lengre sikt ha behov for mer arbeidskraft, sier Solberg videre.

Regjeringen vil foreslå overgangsregler som innebærer at arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak av Kypros og Malta, i en periode må ha arbeidstillatelse for å ta arbeid her. Vilkår for slik tillatelse skal være fulltids arbeid og vanlige lønns- og arbeidsvilkår. De som finner arbeid og ellers fyller vilkårene, vil ha rett til EØS-tillatelse. Det er ikke aktuelt å avgrense adgangen til bestemte typer arbeid eller stille kvalifikasjonskrav, utover det en arbeidsgiver eventuelt krever. Forslag om slike regler blir lagt frem for Stortinget før påske og må være på plass innen 1. mai. Da skal EØS-utvidelsen skje etter planen, parallelt med EU-utvidelsen.

Det er to hovedgrunner til at Regjeringen ønsker overgangsregler. For det første kan det bidra til å forebygge mulig sosial dumping med de negative konsekvensene det kan ha for arbeidsliv og næringsliv. Dette er også partene i arbeidslivet opptatt av. Regjeringen tror imidlertid at de største utfordringene gjelder tjenesteyting og arbeidstakere som tjenesteyterne bringer med seg for å utføre tidsbegrensete oppdrag i Norge, for eksempel på en byggeplass. Det vil være fri flyt av tjenester fra første dag, uten mulighet for overgangsregler. Andre tiltak for å hindre sosial dumping er aktuelle. Regjeringen vil fortsette dialogen med partene i arbeidslivet om disse spørsmålene, og har invitert partene til møte om dette 20. februar.

For det andre kan slike regler dempe økningen i innvandringen de første årene og dermed redusere presset på velferdsordninger som arbeidstakere fra EØS-land har rett til. Flere EU-land legger vekt på det i sine vurderinger.

– Overgangsregler skal bidra til at de som kommer hit, får en skikkelig jobb som de og eventuelle familiemedlemmer kan leve av, sier kommunalminister Solberg. – Da er det ikke tilstrekkelig å arbeide ti timer i uka, som ifølge EU-domstolen kan være nok til å bli regnet som arbeidstaker med fulle sosiale rettigheter, legger hun til.

En arbeidsgruppe fra ni departementer har gjennomgått aktuelle velferdsordninger, for eksempel dagpenger, sykepenger, barnetrygd og bostøtte. Rapporten framhever at de fleste individuelle velferdsytelser, utformet med tanke på inntekts- og kostnadsnivå i Norge, på visse vilkår kan brukes i et annet EØS-land. Mange av ytelsene vil derfor virke svært gunstige. Det kan føre til økt fare for misbruk eller utilsiktet bruk. Flere kontrolltiltak er nylig iverksatt eller planlegges, men det er behov for løpende vurdering, bedre registreringsrutiner og informasjonsflyt mellom ulike instanser. Gruppa foreslår derimot ingen generelle endringer, men anbefaler at det allerede fra nyttår evalueres hvordan utvidelsen for velferdsordninger virker.

– Regjeringen vil heller ikke foreslå endringer av bestemte velferdsordninger nå, sier Erna Solberg. – Vi har tid til å vurdere virkningene av utvidelsen og se det i sammenheng med behovet for å justere enkelte av ordningene for å gjøre dem mer robuste og treffsikre. Arbeidet med å skjerpe kontrollrutinene er i gang.

I tillegg til overgangsregler vil regjeringen foreslå å innføre utvidet meldeplikt for EØS-borgere på kortvarige arbeidsoppdrag her. Videre skal det utformes en hjemmel i utlendingsloven for å kunne gripe inn dersom det etter en periode skulle oppstå alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet som følge av økt innvandring fra de nye medlemslandene. En slik beskyttelsesmekanisme er særlig aktuell hvis Norge innenfor overgangsperioden på sju år, skulle velge å oppheve overgangsreglene.