Underrepresenterte grupper i høyere utdanning

- I Norge putter man studenter fra Vietnam, Pakistan og Danmark i samme sekk og kaller dem utenlandsstudenter, men disse har kanskje nokså ulike utgangspunkt for å mestre den norske studiehverdagen. For eksempel vil språk- og kulturbarrieren være langt mindre for en student fra Danmark enn en student fra Pakistan, sier forsker Dahl, Liz Thomas.

Hun var en av de inviterte gjestene på et seminar i regi av Utdanningsavdelingen tirsdag 23.mars med tittelen ”Hvem påvirker høyere utdanning – majoriteter eller minoriteter”.

– Ved engelske universiteter er det største problemet å rekruttere studenter med bakgrunn fra familier med lav inntekt og sosioøkonomisk status. Vi ser at i denne gruppen har den akademiske deltakelsen vist en svak nedgang, til tross for at den har steget enormt i resten av samfunnet, sier Liz Thomas er leder for ”Institute for Access Studies (IAS) ved Staffordshire University i England. Hun leder også et forskernettverk der ti land er medlemmer, deriblant Norge. Nettverket ser på faktorer som hindrer tilgang og/eller frafall fra høyere utdanning.

– Det er vanskelig å sammenlikne på tvers av land hvilke faktorer som hindrer deltakelse. Systemene er ulike, samfunnene er ulike og man legger vekt på ulike faktorer når man rapporterer deltakelse, sier Thomas til Høyden. Som eksempel nevnte hun hva man definerer som innvandrerstudenter.

– Vi mangler en god strategi for denne gruppen, mente en av seminardeltakerne. Et prosjekt ved Universitetet i Oslo har fokusert på å motivere innvandrere til å velge flere ulike typer fag, og ikke bare søke seg inn på for eksempel lege og tannlegestudier, som er høystatusfag i en del land der en betydelig del av innvandrere til Norge kommer fra.

Men er det OK for en gruppe å bli satt merkelapp på, enten de er minoritetsstudenter, eldre studenter, handicappede studenter eller andre grupper. Det finnes ikke noe enkelt svar på det mente Thomas, noen synes det er OK med spesiell oppfølging, mens andre vil føle det som en belastning.

Hun mener det som er mest spennende med å være med i nettverket er at man blir utfordret til å se på sine egne måter å klassifisere på med andre øyne.

– Jeg har lært mye av de andre deltakerlandene, og ser at utfordringene varierer mye fra land til land. For eksempel er det ikke selvsagt at studenter fra lavere samfunnslag gjør det dårligere på universitetet. Mens de i Storbritannia gjør det dårligere, gjør de det like godt i Australia og nesten like godt i Sverige, sier Thomas.