Vernet mot rasistiske ytringer styrkes

0Shares

Forslaget som ble presentert fra regjeringen i stortingsmeldingen om ytringsfrihet vil innebære en bedre balanse mellom ytringsfrihet og vernet mot rasistiske og hatefulle ytringer i Norge.

SMED har ved flere anledninger påpekt overfor norske myndigheter at vi mangler et tilstrekkelig effektivt vern mot rasistiske ytringer. Dette er også bakgrunnen for at SMED valgte å støtte en klage over Høyesteretts avgjørelse i den såkalte Sjølie-saken. Denne saken skal nå behandles av FNs rasediskrimineringskomité.

– Endringene som nå er foreslått vil gjøre det lettere for politiet av eget tiltak å igangsette etterforskning og ta ut tiltale i slike saker, og forhåpentlig å straffe krenkende rasistiske ytringer, sier Ann Helen Aarø fagsjef rettshjelp på SMED.

Vernet blir styrket på to punkter:

Offentlighet. Departementet har foreslått at vernet mot rasistiske ytringer fortsatt kun skal gjelde i det offentlige rom. Departementets forslag til endring innebærer imidlertid at det ikke lenger stilles krav om at et større antall personer har overhørt ytringen. Også rasistiske ytringer som blir fremsatt overfor bare et fåtall personer, til og med om det bare gjelder ytreren og en utenforstående, skal etter den foreslåtte endringen, kunne straffes.

Skyldkravet skjerpes. Dette innebærer at også grovt uaktsomme overtredelser kan straffes. Grov uaktsomhet er imidlertid et strengt krav, som ikke ligger langt fra forsettskravet, og det vil i realiteten bare bli tale om å forfølge visse tifeller der det utvises temmelig stor grad av hensynsløshet. Dette vil kunne få betydning for hvilke utsagn som blir rammet. Etter den någjeldende § 135 a, frikjente Høyesterett Sjølie for rasistiske ytringer. Med den foreslåtte endringen, er det etter vår vurdering mulig at ytringene ville blitt ansett som straffbar overtredelse av bestemmelsen.