Tiltak for utenlandske etterlatte barn

0Shares

– Barn som blir etterlatt av sine foreldre er utvilsomt en svært sårbar gruppe, sier kommunalminister Erna Solberg bekymret.

– Jeg vil nå nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet som skal arbeide med å få på plass en klarere rolle- og ansvarsdeling mellom barnevernet, overformynderiet, politiet, utlendingsmyndighetene og aktuelle utenriksstasjoner i saker som omhandler etterlatte barn, sier kommunalministeren.

Utlendingsmyndighetene er bekymret for den økende trend for å etterlate sine barn i Norge. Det har den senere tiden vært rundt 20 barn som har vært etterlatt av sine foreldre, og i noen tilfeller har foreldrene vært borte i halvannet år. I de fleste tilfellene dreier det seg om familier som har fått et endelig avslag på sin søknad om asyl, men det er også tilfeller der familien har kommet på turistvisum for å besøke slekt som bor i Norge. Når visumtiden har utløpt, har foreldrene reist og latt barna være igjen hos slektningene.

I saker med asylsøkere, har familien som regel bodd i asylmottak, og barna har blitt etterlatt der. I mange av disse sakene har barnevernet gått inn med tiltak, som plassering i fosterhjem og barnevernsinstitusjon, mens andre barn har blitt boende i mottak, fortrinnsvis i avdelinger for enslige mindreårige.

I en del saker med turister på familiebesøk, har barna blitt etterlatt hos slektningene. I noen av disse tilfellene har slektningene tatt kontakt med barnevernet fordi de selv ikke klarer å ha omsorg for barna.

I noen tilfeller viser det seg også at voksne både har med seg egne og andres barn når de kommer på familiebesøk. Når voksenpersonene forsvinner, viser nærmere undersøkelser at enkelte av barna fortsatt har sine foreldre boende på kjent adresse i hjemlandet.

– Det er et behov for å få en klarere ansvarsplassering mellom berørte myndigheter når det gjelder håndteringen av slike saker. Det er ikke gitt at disse barna bør eller skal inn under utlendingsmyndighetenes omsorg, eller bo i asylmottak. Vi må få på plass rutiner som gjør at alle involverte vet hva de skal gjøre slik at barna ikke havner i et vakuum eller blir kasteballer mellom ulike myndigheter. I tilfeller der vi vet at foreldre og familie er i hjemlandet, må vi arbeide med å finne frem til disse slik at barna kan få bli gjenforent med dem. Samtidig som vi skal ta best mulig hånd om de berørte barna, må vi også få sendt signaler til foreldrene, og andre som tenker på å reise fra barna sine, om at dette er helt uakseptabelt, sier Erna Solberg.