Nedprioritert å finne rømte barn

Av og til hører man om norske barn som er forsvunnet i mediene. Da settes det letemannskaper på saken, og politiet er raske med å følge opp. Men ikke alle forsvinninger følges opp på denne måten.

Hittil i år har 13 enslige, mindreårige asylsøkere forsvunnet fra norske mottak, skriver Dagsavisen. Dette er barn som har søkt asyl i Norge alene, uten foreldre eller andre personer med omsorgsansvar. Når de har vært borte fra sitt hjemsted (asylmottaket) og ingen vet hvor de oppholder seg i over 24 timer rapporterer mottaket hendelsen til politi, verge, advokat, barneverntjenesten og eventuelle pårørende. Det hjelper lite når ingen av instansene følger opp saken.Det er umulig å si hva som skjer med barna, norske myndigheter har aldri tatt seg bryet med å finne det ut.

Utlendingsdirektoratet og Kommunaldepartementet uttaler at de nok er reist til slektninger eller til et nytt land for å søke asyl. Det er sannsynlig at dette gjelder noen av barna, men det er direkte kynisk å slå seg til ro med den antakelsen. Se for deg en av de ansvarlige politikernes reaksjon i det deres 15-åring er sporløst forsvunnet og politiet sier at «han er nok reist til slektninger eller til et annet land, det er neppe noe å bekymre seg for».


Når et barn plutselig forsvinner fra sitt hjem og alle tingene ligger igjen på rommet er det grunn til bekymring. PRESS — Redd Barna Ungdom mener det er en selvfølge at man reagerer når et barn forsvinner. Saken må etterforskes uavhengig av om barnet har en familie til å følge den opp eller ikke. Justisminister Odd Einar Dørum må ta ansvar og instruere politiet til umiddelbart å iverksette reell etterforskning av enhver sak der enslige barn forsvinner fra asylmottak.