En undersøkelse, som UDI nylig har gjennomført, viser at noen kommuner som bosatte nyankomne i 2004, ikke er enige i introduksjonslovens bestemmelse om at deltakere under 25 år mottar 2/3 introduksjonsstønad. Noen kommuner velger da å yte et beløp lik full introduksjonsstønad, det vil si 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), også til deltakere under 25 år. Er kommunenes praksis et brudd på introduksjonsloven?
Her er en forklaring fra Kommunaldepartementet:
Introduksjonsloven gir en rett til 2/3 av full introduksjonsstønad på 2G for deltakere under 25 år, jf. introduksjonsloven. Å gi deltakere mellom 18 og 25 år mindre enn 2/3 av full introduksjonsstønad på 2G er i strid med loven.
Kommunene bryter imidlertid ikke introduksjonsloven dersom de gir kontantytelser tilsvarende full introduksjonsstønad til deltakere som er under 25 år, men introduksjonsloven har ikke noen hjemmel for kontantytelser eller andre former for tilleggsytelser til denne gruppen.
I tilfeller der kommuner velger å gi kontantytelser i tillegg til introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsordningen, vil det derfor være nærliggende å fatte enkeltvedtak om tilleggsytelsen med hjemmel i sosialtjenesteloven. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal imidlertid innvilges etter en individuell vurdering.
Når det gjelder tilrettelegging for den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogrammet, er det er opp til den enkelte kommune å tilby støtteordninger, for eksempel barnehage, SFO, transport m.v. Kommunen velger selv om den vil dekke deltakernes utgifter til slike tjenester gjennom sosialtjenesteloven eller tilby tjenestene til redusert pris eller gratis. Slike tjenester eller tilleggsytelser er ikke regulert i introduksjonsloven.
