Svarer på FN-kritikk

0Shares

FNs rasediskrimineringskomité uttalte i fjor at Norge brøt forpliktelsene etter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Høyesterett frifant Terje Sjølie etter “rasismeparagrafen” i en straffesak i 2002, etter at han i en tale kom med sterkt nedsettende og krenkende uttalelser om jøder og innvandrere.

Komiteen anbefalte i sin uttalelse at Norge ”treffer tiltak for å sikre at uttalelser som de Sjølie fremsatte i sin tale, ikke beskyttes av ytringsfriheten i norsk rett”. Komiteen ønsket en redegjørelse fra Norge for tiltak som er gjort på bakgrunn av komiteens uttalelse.

— Vi har informert alle relevante myndigheter i Norge om uttalelsen. Etter en grundig gjennomgang av endringene i norsk regelverk, kan vi slå fast at vernet mot rasistiske ytringer er styrket de siste årene, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i en kommentar.

I Norges svar til FN redegjøres det for:


  • Rundskrivet som Justisdepartementet sendte ut 9. desember 2005. Rundskrivet redegjorde for FN-komiteens uttalelse og endringer som har styrket vernet mot rasistiske ytringer i Norge.
  • Endring av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet som utvider muligheten til å gripe inn mot rasistiske ytringer.
  • Endringer i straffeloven § 135 a som gir hjemmel for å straffe flere rasistiske ytringer.
  • At rasediskrimineringskonvensjonen nå er inkorporert i norsk rett.
  • Ikrafttredelsen av diskrimineringsloven som gir ytterligere beskyttelse mot rasisme.
  • Opprettelsen av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet, noe som vil styrke arbeidet mot rasisme


I brevet til FNs rasediskrimineringskomité uttales det at Norge, sett i lys av endringene i loven og Grunnloven som er foretatt siden Sjølie talte på torget i Askim, er overbevist om at tilsvarende ytringer i dag vil bli straffet. Derfor er det ikke nødvendig å foreta ytterligere lovgivningstiltak.

— Norge har nå et godt vern mot rasistiske ytringer i samsvar med det vi er forpliktet til etter FNs rasediskrimineringskonvensjon, sier Moland Pedersen.