Ny rapport:

Sterk økning i islamhat i Europa

Islamhatet er på sterk oppgang i hele Europa viser ny rapport som er EU-finansiert. Illustrasjonsbilde fra Storbritannia, som viser islamofobisk plakat.
Foto: Loz Pycock
EU-finansiert tenketank har lagr tidenes største kartlegging av islamhat i Europa.
2Shares

Islamhat-rapporten er kanskje det største i sitt slag, med hele 34 land i Europa kartlagt. Rapporten er gjennomført av den regjeringsvennlige tyrkiske tenketanken Foundation for Political, Economic and Social Research (SETA) og finansiert av EU.

Rapporten på 829 sider viser en sterk økning av episoder knyttet til islamofobisk diskriminering og hatkriminalitet i alle de kartlagte landene.

Rapporten viser også at et overveldende flertallet av europeiske stater ikke registrerer islamofobisk hatkriminalitet som egen kategori. Dette gjelder også Norge. Her blir all religiøs basert hat registert i en og samme kategori.

– Å ha islamofobi og islamhat som en egen kategori kan være avgjørende for å avdekke det virkelige omfanget av dette problemet, og for å hjelpe politiet med å utvikle motstrategier for håndtering og bekjempelse, skriver rapportforfatterne.

Læringskurve på integrering

Tallene fra Norge viser 120 anklager om religiøst motivert hatkriminalitet registert hos. politiet i 2017, en oppgang fra 97 saker fra 2016. Samtidig er det ikke spesifisert hvor mange av sakene som var islamrelaterte.

Norges-delen av rapporten er skrevet av Vemund Aarbakke, assisterende professor ved Aristotle University i Thessaloniki i Hellas, som også er spesialist på minoriteter og islam i Balkan.

Et hovedpoeng i det kortfattede sammendraget fra Aarbakke er at “ankomsten av nye flyktninger de siste årene har ført med seg store utfordringer” samtidig som han viser til at islam har ingen lang historie i Norge.

Videre skriver han:

– Den norske diskursen om innvandring dreier seg i vesentlig grad om integrering. Dette forutsetter imidlertid en integreringsmodell som er mye strammere enn den sosiale organiseringen i flyktningenes opprinnelsesland. Det er ikke til å undres over at det i mange tilfeller resulterte i en bratt læringskurve både for flyktninger og nordmenn.

Lite felleskjennskap

Videre viser han til at mange etnisk norske har ingen direkte kontakt med muslimer, men kjenner dem bare av omtale i media.

– Her har massemedia et ansvar i å formidle et bilde som ikke stigmatiserer muslimer som gruppe, uten å stikke reelle problemer under stolen. Dette kommer naturligvis i konflikt med massemedias ønske om å presentere nyheter som vekker oppsikt. Det er påvist at nyheter relatert til muslimer og islam blir tildelt uforholdsmessig stor spalteplass i forhold til deres posisjon i samfunnet. Videre er det urovekkende at visse politikere og medieaktører spiller bevisst på fordommer som kan nøre opp om fremmedfiendtlighet i alminnelighet og fiendtlighet mot muslimer i særdeleshet, skriver han.

Store mørketall

Rapporten viser også til store angivelige mørketall når det gjelder islamofobisk diskriminering og hatkriminalitet.

– I EU-landene tilsammen er det kun 12 prosent av muslimer som oppgir episoder med diskriminering eller hatkriminalitet, som har gått til en politianmeldelse.

Videre viser rapporten til mulig utvikling:

– Omfanget av registrert underrapportering av islamofobisk hatkriminalitet mot muslimer, blant statlige instanser og frivillige organisasjoner får alvorlige følger. Særlig når det gjelder å få til en bevissthet blant både muslimer i Europa, og i statsapparatet, til å takle denne type kriminalitet.

Sterk ytre-høyredreining

Rapporten viser også til en generell samfunnspolitisk situasjonsbeskrivelse som forklarer økning i hat og hatkriminalitet.

– Året 2018 var et år med uro i Europa. Vi har vært vitne til styrkingen av populistiske bevegelser, til en usikkerhet rundt Brexit og til en forverret situasjon ved Europas yttergrenser, spesielt Middelhavet, hvor mange flyktninger har druknet, går det fram av rapporten.

Først og fremst må økningen i islamofobisk hatkriminalitet sees i sammenheng med utviklingen i løpet av det siste tiåret.

– I løpet av det siste tiåret har nasjonalistiske, populistiske og høyreekstreme bevegelser økt sin innflytelse i Europa. Flesteparten av disse bevegelsene og partiene har klart å legge press på sentrums-/høyreliberale regjeringer. Bevegelsene har lyktes i å plassere seg i en rolle som forsvarere av nasjonal suverenitet mot EU-kommisjonen, som forsvarere av nasjonal velferdsstat mot globalisering, av nasjonal kultur mot innvandring og av nasjonal
religiøs, kulturell og sekularistisk arv mot islam.

– I de tilfellene de har kommet i maktposisjoner, har ekstreme høyrepartier kriminalisert utlendinger i den offentlige debatten, og angrepet grunnleggende rettigheter til minoriteter generelt og muslimer spesielt, går det videre frem i rapporten.

Hatet mot muslimer næres av og spres på nettet.

Hatet mot muslimer næres av og spres på nettet. Det er en av de andre konklusjonene i rapporten.

– Collectif contre l’islamophobie en Belgique, en av de viktigste organisasjonene som bekjemper islamhat i Belgia, nevner at 29% av rapporterte islamofobe hendelser i 2018 angår islamofobi i media og på nettet.

Islamofobi del av en samfunnsutvikling

Evgeniya Khoroltseva er prosjektleder ved Menneskerettighetsakademiet, en NGO som jobber med undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap på europeisk basis og i Norge.

Evgeniya Khoroltseva, prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet, mener økt islamofobi er del av en gjennomgående samfunnsutvikling.
Foto : menneskerettighetsakademiet.no

Hun kjenner seg mye igjen når Utrop kontakter henne og leser fra SETA-rapporten.

– Arbeidet vårt viser til den samme utviklingen, med en økende samfunnspolarisering, hardere politisk diskurs, sterkere press mot grunnleggende menneskerettigheter og en klarere definering av “utgrupper”. Islamofobi er del av den samme utviklingen som skjer i flere land i Europa.

Lanserte manual mot hat

Nylig lanserte Menneskerettighetsakademiet sammen med DARE nettverket (Democracy and Human Rights Education in Europe) en undervisningsmanual som hjelpemiddel i
håndtering av økende populisme og diskriminering.

– Vi er en del av det europeiske nettverket, presentert av 40 NGOer fra 28 land, hvor vi utveksler erfaringer og deltar aktivt i den europeiske debatten i Europarådet, EU/ Life Long Learning Platform. Islamofobi er en av de mange temaene vi tar opp. Vi retter oss spesielt til skoleungdommer som fremste målgruppe for demokratiopplæringen. Jo bedre rustet ungdommer er, desto bedre rustet vil vi som samfunn bli med å håndtere ulike former for hat.

Khoroltseva sier seg enig med konklusjonen om økende islamofobi i Europa, men mener samtidig at det kan være vanskelig å dra frem en “generaliserende ståsted”.

– Vi må tenke på at det er 34 til tider svært ulike land som kartlegges i rapporten. Selv om man ser hardere politisk retorikk i Norge de siste årene om asyl og innvandring, så er det forskjeller på Norge kontra Ungarn og Polen.

– Kan du forklare nærmere?

– Fellestrekket er utdefineringen, mens forskjellen er hvem utgruppene er. I Tyskland vil utgruppen være tyrkiske muslimer, mens i Italia og Hellas er det migranter.

Ytringsfrihetsmisbruk

Khoroltseva fremhever som generell hovedbekymring oppblomstringen til ytre-høyre bevegelser, og samfunnskonsekvensene av dette.

– I land hvor de har oppnådd maktposisjoner ser vi hvordan man gjør forsøk på politiske og juridiske endringer for ytterliggere maktkonsolidering. Man snakker varmt om “nasjonal identitet” og “patriotisk utdanning”. Ytringsfriheten dras mer og mer til sine ytterste grenser når ytterlig gående politikk fremmes. En utvikling som ikke bare rammer europeiske muslimer og andre minoriteter, men også organisasjonsfriheten til de som motsetter seg denne ideologien. Handlingsrom til NGOer, som tar opp menneskerettslige spørsmål i Polen og Ungarn i dag blir smalere og presset fra myndighetene er sterkere.

– Et hat som får følger

Utviklingen som vises i tallene i rapporten har lenge vært et faktum for mange muslimer, reagerer Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk (MDN).

– For oss er dette et hat som får reelle følger, sier han til Utrop.

Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk (MDN) merker økende hatepisoder mot muslimer, men også mer vilje til dialog og til å håndtere muslimhat fra storsamfunnets side.
Foto : Claudio Castello

Han mener Norge er et av de landene som likevel har best potensiale til å stå opp mot stadig økende hat og samfunnspolarisering.

– Islamhat og islamofobi, slik som rasisme og diskriminering, er samfunnsproblemer, og må håndteres og bekjempes av hele samfunnet. Her i Norge har vi hatt god dialog og vi har alle forutsetninger for å ta tak i dette før det er for sent. Jeg vil ha Norge som en hatfri sone.

Viktig å si ifra

Jamil forteller at medlemsmoskéene i MDN har samlet seg i en Instagram-kampanje, med bevisstgjøring på at hatkriminalitet skal anmeldes.

– Rapporten du viser til og andre liknende statistikker snakker om store mørketall. Det er viktig å si ifra, ikke la være å anmelde, selv om du tror det ikke vil bli gjort noe med. Det er politiets egen oppfordring, og at politiet i Norge vil ta seg av saken. 

Han sier seg optimistisk i forhold til norske muslimers situasjon med tanke på ulike faktorer.

– Det norske samfunnet har stor toleranse, og en større vilje til å bekjempe hatkriminalitet og diskriminering, både hos politiet, andre offentlige instanser og ellers i samfunnet. Dette til tross for økende hat. Vi har verktøy for å kunne snu en uønsket utvikling.

Her er det spesielt viktig at folk i maktposisjoner, spesielt politikere, blir mer varsomme på retorikk, påpeker han.

– Vi har politikere og partier som bruker et språk som skaper avstand mellom folk, og bidrar til mer isolering. Folk må føle seg inkludert for at de skal ville bli integrert. Igjen, jeg er en optimist, og føler vi kommer til å klare dette sammen.

– Ytre høyre næres av islamisme

Skribent og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand mener situasjonsbildet SETA-rapporten viser er pekepinn på en trist utvikling.

Samfunnsdebattant Mahmoud Farahmand ser for seg økende hat hvis samfunnet ikke lykkes med å takle økende samfunnspolarisering, og frykten som fører til hat.
Foto : Privat

– Her er det flere faktorer som påvirker. Europa har blitt mer og mer polarisert, og vi ser ellers en tilspisning av samfunnskonflikter i Vesten, med aktører som ytre høyre, ytre venstre og islamistiske ekstremister. I Europa er tendensen nå at ikke bare muslimer rammes; vi ser også økende jødehat i flere land på kontinentet.

– Hvorfor har Norge og andre europeiske land endt opp i denne situasjonen?

– Først og fremst er det terroren fra IS og jihadist-trusselen som har skapt et sterkt fryktnarrativ. Et narrativ som har matet et ytre høyre som er på fremgang. I Norge snakker vi om Frp som ytre høyre, men dette er snakk om langt mer radikale bevegelser, med langt farligere ideologi. Her burde fokuset ligge.

Faramand ser få lyspunkter hvis man ikke snakker om og tar grep i forhold til de utfordringer som slik polarisering i samfunnet vil føre til.

– En slik tilspissing, med en økende hat og følelse av misnøye vil fortsette å ramme minoritetsgrupper, som vil bli enda mer utsatt. Vi er nødt til å peke på konfliktlinjene og ta tak i fryktnarrativet.

Hva sier statistikken fra ulike europeiske land?

Belgia:
– 70 tilfeller av islamofobiske episoder ble registrert i 2018.
– 76 prosent av ofre for anmeldt islamofobisk hatkriminalitet var kvinner, mens 24 prosent var menn.
– 84 prosent av anmeldt diskriminering på arbeidsplasser var islamofobisk.
– 29 prosent av anmeldt islamofobisk hatkriminalitet fant sted på nett.

Østerrike:
– 540 tilfeller av islamofobiske episoder ble registrert i 2018, sammenlignet med 309
tilfeller i 2017, noe som tilsvarer en økning på omtrent 74 prosent.

Frankrike:
– 676 islamofobe episoder registrert i 2018 mot 446 i 2017, en økning på 52 prosent:
– Av disse var tre prosent registrert som fysiske angrep, 84 prosent som diskriminering og 13 prosent som hatretorikk.

Tyskland:
I 2018 var det ifølge statistikk fra det tyske politiet:
– 678 angrep på tyske muslimer
– 40 angrep på moskeer
– 1775 angrep på flyktninger
– 173 angrep på asylmottak
– 95 angrep på hjelpearbeidere

Italia:
Ifølge en italiensk rapport om hatefulle ytringer på sosiale medier har det vært en økning
av hatefulle Twitter-melding i 2018 på fire prosent. 36,93 prosent hat-tweets ble registrert mellom mars og mai 2018 sammenlignet med 32,45 prosent i perioden mai-november 2017.

Finland:
– Afghanere er den innvandrergruppen som har opplevd den høyeste hyppigheten av etnisk motivert hatkriminalitet.
– Religiøst motivert hatkriminalitet økte med 58 prosent i 2017 sammenlignet med 2016, med muslimer som de hyppigste ofrene.

Bulgaria:
– Åtte tilfeller med islamofobisk hatkriminalitet ble registrert.

Nederland:
– 21 av 55 respondenter fra 18 forskjellige moskéer rapporterte at deres moské
hadde vært tilfeldig mål for fiendtlige angrep.
– Av 47 registrerte episoder var sju av disse plassering av et grisehode, 11 var trusler, og seks var sårende utsagn, symboler tegnet på moskéene og verbal aggresjon mot besøkende.
– Kun fire av de 21 respondentene kommuniserte med media om hendelsene, og kun en rapporterte til lokale anti-diskrimineringsinstanser.
– Sju prosent av rapportert diskriminering var religiøst relatert.
– 91 prosent av totalt 151 politianmeldelser om religiøs diskriminering handlet om muslimer.

Storbritannia:
– Religiøst motivert kriminalitet i England og Wales har steget med 415 prosent mellom
2011 og 2018.
– 52 prosent av 5680 registrerte lovbrudd på bakgrunn av religiøs tilhørighet involverte mennesker som identifiserte seg som muslimer.
– Nesten halvparten av velgerne fra det regjerende konservative partiet mener at islam er
uforenlig med “den britiske levemåten”.