Fortsatt mest norsk bistand til Syria, Brasil ut av topp ti-lista

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) holder "bærekraftballen" som var med til Rwanda.
Foto: UD
Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet av norske bistandsmidler. Brasil har røket ut av listen over de ti største mottakerlandene.
11Shares

Norge ga i fjor 37,8 milliarder kroner i bistand og vil opprettholde bistanden for i år på 39,4 milliarder.

Konflikten i Syria har ført til at landet fremdeles er det som mottar mest bistand fra Norge. I fjor ga vi 1,2 milliarder kroner til Syria, hovedsakelig som nødhjelp. Den samlede bistanden til nødhjelp økte til 5,9 milliarder kroner.

Etiopia er det landet som mottar mest langsiktig utviklingsbistand. Bistanden til Etiopia økte i 2019 til 689 millioner, med blant annet økt støtte til klimatiltak. Ni av de ti største mottakerlandene er de samme som i 2018 og 2017. Mosambik har tatt plassen til Brasil, som i mange år mottok aller mest.

Statsminister Erna Solberg (H) åpner arrangementet i Oslo, mens Norads direktør Bård Vegar Solhjell møter utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Sammen skal de diskutere resultater av bistanden og trender i utviklingsarbeidet i lys av utviklingen i verden generelt.

– Koronakrisen viser tydelig hvor tett verden er vevd sammen, og hvor viktig det er å samarbeide over landegrensene. Globale utfordringer krever globale løsninger, sier Ulstein.

– Sivilsamfunnet når fram når myndigheter ikke kan. De holder myndighetene ansvarlige. Under pandemien ser vi at når grensene stenges og andre drar, så er organisasjonene fortsatt til stede, sier utviklingsministeren.

Bistanden til helse har holdt seg stabil siden 2017 på rundt 2,1 milliarder kroner. Med en beregnet helseandel av støtten til multilaterale organisasjoner kommer tallet opp i 5,2 milliarder til helse i fjor. Det er cirka 100 millioner kroner høyere enn året før.

Brasil var i mange år det dominerende mottakerlandet innen regjeringens klima- og skogsatsing. Av de 27,9 milliardene som har gått til skog-satsingen siden oppstarten i 2008, har Brasil mottatt 58 prosent av de fordelte midlene.

De siste årene har avskogingen i Brasil igjen økt. Etter et politisk skifte i 2018 og en ny president som hadde en helt annen agenda når det gjaldt skogbevaring, mottok Brasil bare 128 millioner i fjor. Pengene gikk til sivilsamfunnsorganisasjoner og arbeid på delstatsnivå. Ingenting ble utbetalt til Amazonasfondet.

FAKTA

– Vi hører mange nedslående nyheter fra Brasil. Men vi skal likevel ikke glemme at de, i løpet av den perioden samarbeidet med Norge har pågått, har kuttet utslipp fra avskoging tilsvarende mer enn 70 år med norske klimagassutslipp. Det kan de klare igjen, sier Rotevatn.

* Norge ga rekordhøye 37,8 milliarder kroner til bistand i 2019. Regjeringen foreslår at årets bistandsbudsjett på 39,4 milliarder kroner opprettholdes uten kutt.

* Norsk bistand var 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Vi nådde målet om 1 prosent av BNI med god margin.

* Norge var et av fem land som nådde FN-målet, sammen med Sverige, Danmark, Luxembourg og Storbritannia.

* Utenriksdepartementet forvaltet 51 prosent av bistanden, ambassadene 15 prosent, Norad 21 prosent og Klima- og miljødepartementet 2 prosent.

Kilde: Norad