Foto: United Nations Photos
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Folkver, som tidligere har vært sjefsfotograf i den danske avisen Politiken viser til de kontroversielle pressebildene som Niklas Hammerström tok på Utøya 22. juli, og som vant andreplassen i World Press Photos årlige konkurranse om beste nyhetsbilde.
– Hver dag bringer mediene bilder av ofre for krig, hungersnød eller døde kropper, men det gjør får ikke oss til å hoppe ut av stolen. Men Hammerströms bilder fra Utøya skaper harme og debatt i hele Norge, sier han til nettstedet information.dk.
Uttrykk for rasisme
Folkver tror det er et uttrykk for rasisme i nordeuropeiske aviser.
– Bildene av likene av ofrene på Utøya vekke sterkere reaksjoner enn et bilde av drepte afrikanere, fordi ofrene er hvite mennesker. Tragedien har vært rett rundt hjørnet, og vi nesten føler at vi kjenner ofrene. Svarte mennesker som avbildes i elendighet er enklere å håndtere følelsesmessig, fordi de er så langt unna.
Sara Schlüter, pressesjef i Mellemfolkeligt Samvirke, sier seg til en viss grad enig i situasjonsbeskrivelsen.
– En ensidig pressedekning har dessverre gitt mange oppfatningen av at Afrika i hovedsak består av fattige barn med fluer i øynene. Vi ser at det skal ekstra mye til før vi blir berørt av historiene, sier Schlüter til information.dk.
– Feilaktig kritikk
Her hjemme har lederen av Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, Trond Blattman, kalt bildene “forkastelige”. Pressefotografens Klubb leder Terje Bringedal har også brukt betegnelser som “kynisk” og “uetisk”. Ifølge Folkver er denne kritikken helt feilaktig.
– En må tenke på at bildene er unike, alt som er tatt etter tragedien til folkemøter og begravelser. For meg virker det paradoksalt at de samme som skal ivareta ytringsfriheten, også er selektive i hva de vil at befolkningen skal se, sier han til information.dk.
