– Mediene henger etter forskningen

Sammensatt: Befolkningen i Europa har endret sammensetning flere ganger gjennom historien
Foto: Nicholas Hutchinson
Historisk forskning har pløyd ny mark i migrasjonshistorien, men mediene har ikke vært villige til å lære av de nye perspektivene, mener historiker. 
0Shares

Ny forskning på migrasjon gjør at vi tydeligere ser den europeiske dimensjonen i migrasjonshistorien. Likevel har offentlighetens bevissthet om migrasjonens historiske dimensjon i Europa stagnert i en omfattende uvitenhet. Det mener Dr. Imke Sturm-Martin, historiker ved Universitetet i Köln.

– Historisk forskning på migrasjon har vært sammenliknende, overregional og internasjonal helt fra begynnelsen. Historikere som har forsket på økonomisk migrasjon, flyktningstrømmer og fordrivelser har vært nødt til å tenke på tvers av fagdisipliner, skriver hun i en artikkel i nettmagasinet Eurozine.org. 

Hun trekker fram franske historikere fra Annales-skolen, som allerede på 1930-tallet brukte  temaet handel for å vise hvor absurd det er å begrense historisk forskning til ett land.

Det europeiske perspektivet avslører flere fellestrekk i migrasjonshistorien i Europa.

– Det var en revolusjon på den tiden. Migrasjon er like godt egnet for en slik tilnærming, det være seg i sammenliknende studier mellom land, i studier av større regioner og migrasjonsnettverk der, eller dagens populære globale perspektiv på migrasjon.

Ny forståelse
Hun mener statenes enøyde syn på historien for lengst er overvunnet av forskerne.

– Dagens historikere snakker om migrasjon, snarere enn immigrasjon og emigrasjon. Når vi kvitter oss med disse forstavelsene, viser vi at valget om å migrere ikke er irreversibelt og at synsvinkelen på migrasjonens retning er relativ.  

Det var først på 1990-tallet at Europa ble en viktig arena for migrasjonsforskning, hevder forskeren.

– Årsaken var først og fremst at det da forelå tilstrekkelig mange individuelle case-studier som kunne åpne for en bredere geografisk tilnærming. Men overgangen til et regionalt fokus hang også sammen med historiske hendelser, slik som åpningen av grensene mellom Øst- og Vest-Europa og det mange medier beskrev som «flommen» av asylsøkere fra ikke-vestlige land og flyktninger fra Balkan.

Lang historie
– Det europeiske perspektivet avslører flere fellestrekk i migrasjonshistorien i Europa, som går tilbake til den store utvandringen fra Irland, Tyskland og Italia på 1800-tallet, via den gresk-tyrkiske «befolkningsutvekslingen» i 1922 og fordrivelsen av tyskere fra det som ble det vestlige Polen etter annen verdenskrig til rekruttering til industrien i Nord-Europa på 1950- og 60-tallet fra agrare deler av Sør-Europa. Den stadig tettere europeiske integrasjonen fører til en overordnet europeisering.

Les hele artikkelen her (engelsk)!