Foto: Unsplash
FNs komité mot rasediskriminering, CERD, åpnet mandag 10. august sin 118. sesjon i Genève. Fram til 25. august skal komiteen gjennomgå hvordan Finland, Kuwait, India og Honduras følger FNs konvensjon mot rasediskriminering.
Komiteen består av uavhengige eksperter som undersøker hvordan landene oppfyller forpliktelsene sine. Gjennomgangen av Finland er en del av FNs ordinære kontroll med land som har sluttet seg til konvensjonen, og ikke en særskilt etterforskning utløst av en bestemt hendelse.
Ingen nye FN-konklusjoner ennå
Finland skal gjennomgås på grunnlag av landets samlede 24., 25. og 26. rapport til komiteen. Rapporten ble levert i 2021 og dekker utviklingen fra våren 2017 til august 2021. Mye har derfor skjedd etter perioden som omtales i myndighetenes opprinnelige rapport.
Under behandlingen får finske myndigheter spørsmål fra komiteen og anledning til å svare. Organisasjoner og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner kan samtidig sende inn egne vurderinger.
Det er først etter dialogen med Finland at komiteen kommer med sine avsluttende merknader og anbefalinger. Sesjonsstarten betyr derfor ikke at FN allerede har konkludert med at Finland bryter konvensjonen.
Amnesty peker på omfattende diskriminering
Amnesty International leverte i juli et omfattende innspill til komiteen. Organisasjonen ber FN rette oppmerksomheten mot blant annet rasediskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, økonomiske og sosiale rettigheter, vold mot minoritetskvinner, samenes rettigheter og behandlingen av asylsøkere, flyktninger og migranter.
Dette er Amnestys vurderinger og anbefalinger, ikke konklusjoner fra FN.
Amnesty viser blant annet til en undersøkelse fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter fra 2023. Blant personer med afrikansk bakgrunn som deltok i den finske delen av undersøkelsen, oppga 54 prosent at de hadde opplevd rasediskriminering det siste året. 43 prosent oppga at de hadde vært utsatt for rasistisk trakassering.
Også arbeidsmarkedet trekkes fram. En finsk studie basert på 10.000 fiktive jobbsøknader fant at søkere med tradisjonelt finske navn fortsatt hadde klart større sjanse for å bli innkalt til intervju. Søkere med finske navn fikk mer enn dobbelt så ofte svar som like kvalifiserte søkere med somaliske eller irakiske navn, ifølge den finske allmennkringkasteren Yle.
Forskjellen var noe mindre enn i en tilsvarende undersøkelse fra 2016, men forskerne konkluderte med at etnisk betingede hindringer fortsatt er tydelige i finsk arbeidsliv.
Rekordmange registrerte hatkriminalitetssaker
Finsk politi registrerte 1.808 mistenkte hatkriminalitetssaker i 2024. Det var 13 prosent flere enn året før og det høyeste registrerte antallet til da. Nær 70 prosent av sakene var knyttet til offerets etniske eller nasjonale bakgrunn, rapporterte Yle i november 2025.
Økningen kan delvis skyldes at politiet er blitt flinkere til å oppdage og registrere hatmotiv, og at flere anmelder. Amnesty mener samtidig at mørketallene fortsatt er store, og at myndighetene ikke har et tilstrekkelig samlet system for å registrere og følge opp diskriminering og hatefulle hendelser.
Organisasjonen viser også til undersøkelser der personer med afrikansk og muslimsk bakgrunn rapporterer om diskriminering i boligmarkedet. I Amnestys innspill blir dette koblet til usikre arbeidsforhold, språkbarrierer og kutt i bostøtte og andre sosiale ytelser.
Flere innstramminger i migrasjonspolitikken
Finland har gjennomført en rekke innstramminger i innvandrings- og asylpolitikken etter at regjeringen til statsminister Petteri Orpo tiltrådte i 2023. Amnesty har telt minst 13 lovendringer bare innenfor det finske innenriksdepartementets ansvarsområde, i tillegg til endringer på andre områder.
Reglene for familiegjenforening ble strammet inn i juni 2025. Ektefeller må som hovedregel ha fylt 21 år, mens personer som har fått internasjonal beskyttelse, normalt må ha bodd i Finland i to år før familien kan søke om gjenforening. Det er også innført strengere krav til inntekt. Regjeringen har begrunnet endringene med integrering, bekjempelse av tvangsekteskap og hensynet til landets indre sikkerhet, ifølge Yle.
Amnesty mener kombinasjonen av aldersgrense, botidskrav og høye inntektskrav kan gjøre familiegjenforening uoppnåelig for mange flyktninger. Organisasjonen er også kritisk til at Finland fortsatt kan internere barn og barnefamilier på grunn av utlendingsstatus.
Finlands omstridte grenselov gjør det dessuten mulig å begrense mottaket av asylsøknader ved grensen dersom myndighetene mener migrasjon brukes som et pressmiddel mot landet. Loven gjelder ut 2026, og regjeringen har foreslått å forlenge den til utgangen av 2028. Regjeringen viser til den sikkerhetspolitiske situasjonen ved grensen mot Russland, mens menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at ordningen kan svekke retten til å søke asyl.
Anerkjenner framgang for samene
Amnesty trekker også fram positive utviklingstrekk. Finland endret sametingsloven i 2025 etter en langvarig strid om samenes rett til selvbestemmelse. Den finske sannhets- og forsoningskommisjonen for samene leverte dessuten sin sluttrapport samme år.
Organisasjonen mener likevel at finsk lov fortsatt ikke sikrer at samene gir et fritt og informert forhåndssamtykke før naturinngrep og utvinningsprosjekter settes i gang i samiske områder. Den ber derfor komiteen undersøke hvordan Finland følger opp samiske landrettigheter og forslagene fra sannhets- og forsoningskommisjonen.
Norge har fått kritikk på de samme områdene
Dersom Norge ble vurdert etter de samme temaene, ville flere av spørsmålene vært velkjente. I sine siste publiserte merknader til Norge, fra 2019, framhevet CERD-komiteen hatkriminalitet, hatefulle ytringer, diskriminering i arbeidslivet og samenes situasjon som særlig viktige områder.
Komiteen viste blant annet til at personer med utenlandske navn sjeldnere ble innkalt til jobbintervju. Den var også bekymret for samiske land- og ressursrettigheter, diskriminering av romer og tatere og rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere. FN anbefalte Norge å styrke både lovverk, registrering og praktiske tiltak.
Nyere tall viser at utfordringene ikke er borte. Politiet registrerte 1.123 anmeldelser som hatkriminalitet i Norge i 2025. 686 anmeldelser, tilsvarende 61 prosent av sakene, var knyttet til hudfarge eller etnisitet. Politiet understreker at det fortsatt er grunn til å tro at mørketallene er høye.
En norsk forskningsrapport publisert i 2026 fant samtidig at ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk og oftere rapporterer om mobbing og plaging. Innvandrere hadde også opptil sju prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være overkvalifiserte for jobben de hadde, ifølge IMDi.
Norge leverte sin neste rapport til CERD-komiteen i september 2023. Det foreligger ennå ikke nye avsluttende merknader etter rapporten. Gjennomgangen av Finland viser likevel hvilke spørsmål også norske myndigheter kan måtte svare på: om rettighetene er like gode i praksis som på papiret, og om nordiske selvbilder av likhet og menneskerettigheter tåler møtet med erfaringene til minoriteter.
