Foto: Sgt. Ken Scar / Wikimedia
Deltakere fra Europa, USA, Canada og Australia var 1.–2. august samlet til den tredje generalforsamlingen i Hazara Diaspora Network. Det internasjonale nettverket ønsker å styrke samarbeidet mellom hazaraorganisasjoner og legge til rette for integrering i landene der diasporaen bor.
Samlingen ble arrangert i samarbeid med Hazarernas förening för fred i Malmö. Arrangøren Omid Mahmoudi fortalte til SVT Nyheter Skåne at målet var å arbeide for integrering og samtidig rette oppmerksomheten mot hazaraenes utsatte situasjon både i og utenfor Afghanistan.
Ifølge nettverkets program diskuterte deltakerne blant annet kulturell identitet, samfunnsdeltakelse, koordinering mellom organisasjoner og styrking av ungdommens rolle. Møtet hadde «integrering i vertssamfunnene» som hovedtema.
Slutterklæringen la vekt på språk, utdanning, arbeid, tilgang til offentlige tjenester og politisk deltakelse. Samtidig tok nettverket avstand fra etnisk og religiøs vold, hatefulle ytringer og diskriminering, ifølge KabulNow.
Diasporaarbeidet handler både om rettighetene til hazaraene i Afghanistan og om muligheten til å høre til i landene der de nå bor.
Unge mellom flere former for tilhørighet
Dokumentene fra Malmö gir ikke noe entydig svar på om unge hazaraer er mest opptatt av Afghanistan eller av diskriminering og tilhørighet i Norden. Programmet viser snarere at disse spørsmålene henger sammen.
For ungdom som har vokst opp eller tilbrakt store deler av livet i Norden, kan tilhørigheten være sammensatt. De kan kjenne et ansvar for situasjonen i Afghanistan, samtidig som hverdagen preges av språk, utdanning, arbeid, statsborgerskap og spørsmålet om å bli anerkjent som en fullverdig del av samfunnet.
En nyere svensk intervjustudie av ti hazaraer beskriver hvordan deltakerne forhandler mellom tilhørighet til Sverige, Afghanistan og en transnasjonal hazaraidentitet. Studien peker også på erfaringer med usynliggjøring og manglende anerkjennelse i Sverige. Det lille utvalget gjør at resultatene ikke kan generaliseres, men studien illustrerer hvordan identitet og integrering kan oppleves samtidig, ikke som motsetninger. Les studien i DiVA.
Fortsatt utsatt i Afghanistan
Hazaraene er en etnisk minoritet i Afghanistan, og flertallet tilhører sjiaislam. Gruppen har gjennom historien vært utsatt for forfølgelse, tvangsforflytning og diskriminering.
Etter Talibans maktovertakelse i august 2021 har hazaraer fortsatt vært mål for angrep, særlig fra den afghanske grenen av IS. Human Rights Watch opplyste i september 2024 at gruppen hadde tatt på seg ansvaret for minst 17 angrep mot hazaraer siden maktovertakelsen. Mer enn 700 mennesker skal ha blitt drept eller såret i disse angrepene. Human Rights Watch har også dokumentert diskriminering, tvangsforflytninger og manglende beskyttelse.
Denne situasjonen bidrar til å forklare hvorfor diasporaorganisasjoner kombinerer integreringsarbeid med internasjonalt menneskerettighetsarbeid. For mange kan engasjementet samtidig innebære en risiko dersom offentlig aktivitet får konsekvenser for familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i Taliban-kontrollerte områder.
Norske organisasjoner arbeider lokalt
Også i Norge har hazaraer etablert organisasjoner med vekt på kultur, identitet og integrering. Hazara Solidaritetsorganisasjon i Norge ble stiftet i 2024 og oppgir at den blant annet skal styrke kulturell tilhørighet, tilby språk- og kulturaktiviteter for barn og unge og hjelpe flyktninger med integrering og kjennskap til rettighetene sine.
Prioriteringene ligner dermed flere av temaene som ble diskutert i Malmö.
Samlingen viser en diaspora som forsøker å arbeide på flere fronter samtidig. Den vil bevare en felles identitet, påvirke situasjonen i Afghanistan og skape bedre muligheter i nye hjemland. Hvor godt dette arbeidet favner unge, kvinner og skeive, krever imidlertid flere svar fra organisasjonene og fra dem som ikke vanligvis sitter ved møtebordet.
