Foto: Flickr/valtioneuvosto.fi
Sveriges statsminister Ulf Kristersson kaller Spanias regularisering av papirløse migranter en «svært dårlig idé». I et intervju med Financial Times, advarer han om at ordningen kan føre Europa i retning av en ny situasjon som den i 2015 og utfordre samholdet i Schengen.
– Det er en svært dårlig idé, sier Kristersson til Financial Times.
Ifølge avisen mener den svenske statsministeren at den spanske beslutningen går på tvers av det andre europeiske land forsøker å oppnå i migrasjonspolitikken. Han hevder også at ordningen skapte sterke reaksjoner under det siste møtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer.
Financial Times viser i intervjuet ikke til empirisk dokumentasjon som underbygger at den spanske regulariseringen vil øke migrasjonen til Sverige eller andre Schengen-land.
1,2 millioner har søkt – ikke fått opphold
Omtrent 1,2 millioner mennesker har ifølge Financial Times søkt gjennom den ekstraordinære spanske ordningen. Tallet gjelder søknader, og må ikke forveksles med antallet som til slutt får oppholdstillatelse.
Ordningen gjelder mennesker som allerede befant seg i Spania før 1. januar 2026. Søkerne må blant annet kunne dokumentere minst fem måneders sammenhengende opphold og ikke ha straffedommer. De som får søknaden innvilget, får i første omgang ett års oppholdstillatelse og rett til å arbeide i hele Spania.
Søknadsfristen gikk ut 30. juni. At ordningen bare omfatter personer som var i landet før årsskiftet, betyr at mennesker som kom til Spania i 2026, ikke kan bruke den.
Kan besøke andre Schengen-land – men ikke bosette seg der
Den spanske tillatelsen gir rett til opphold og arbeid i Spania. Den gir ikke i seg selv rett til å bosette seg eller arbeide i Sverige, Norge eller andre Schengen-land.
En gyldig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land gir normalt adgang til korte opphold i andre Schengen-land i inntil 90 dager i løpet av en periode på 180 dager. For lengre opphold eller arbeid må personen få tillatelse etter reglene i landet vedkommende ønsker å flytte til.
Kristerssons advarsel gjelder dermed mulig videre migrasjon og belastning på tilliten mellom Schengen-landene, ikke at den spanske ordningen automatisk gir fri etableringsrett i hele Schengen.
Eldre studie fant begrenset støtte til «trekkeffekt»
Spørsmålet om regulariseringer får flere til å migrere irregulært, er omstridt. En EU-kommisjonsbestilt kartlegging fra 2009 undersøkte slike ordninger i EU-landene. Forskerne fant bare begrenset dokumentasjon på en såkalt trekkeffekt. De konkluderte samtidig med at regulariseringene samlet sett hadde en positiv, men begrenset og varig effekt på omfanget av irregulært opphold og svart arbeid.
Kartleggingen er gammel og besvarer ikke direkte om mennesker som får opphold i Spania, senere flytter videre til andre Schengen-land. Nyere studier av den store spanske regulariseringen i 2005 har i hovedsak undersøkt virkninger på arbeidsmarkedet, skatteinntekter og utsatte arbeidstakere – ikke videre migrasjon nordover i Europa. En studie fra 2025 fant for eksempel at lovlig opphold reduserte tegn på utnyttelse i arbeidslivet, men målte ikke flytting mellom Schengen-land. Studien er publisert som et arbeidsnotat ved Universitat Autònoma de Barcelona.
Spanske organisasjoner peker på rettigheter og arbeidsliv
Spanske organisasjoner som arbeider med migranter, har ønsket ordningen velkommen. Den spanske flyktninghjelpsorganisasjonen CEAR har omtalt regulariseringen som et tiltak som kan sikre rettigheter og verdighet for mennesker som allerede bodde i landet. Også Caritas har støttet ordningen og bedt myndighetene behandle søknadene raskt.
Organisasjonenes begrunnelse er dermed en annen enn den som preger Kristerssons kritikk: De framstiller ordningen som en måte å flytte mennesker som allerede lever og arbeider i Spania, fra en irregulær og sårbar situasjon til det ordinære arbeids- og skattesystemet.
Uttalelsen kommer én måned før valget
Kristerssons utspill kommer midt i den svenske valgkampen. Sverige holder valg til Riksdagen, regionene og kommunene 13. september.
Kristerssons borgerlige regjering har strammet inn svensk migrasjonspolitikk og samarbeider med Sverigedemokraterna. I Financial Times-intervjuet framhever Kristersson migrasjon, integrering og kriminalitet som sentrale valgkampsaker.
