Frigjør innvandrerressursene

0Shares
Latest posts by Statsminister Kjell Magne Bondevik (see all)

Innvandrere er i dag sterkt overrepresentert blant personer med lave inntekter. Statistikken viser et klart skille i levekår, særlig mellom innvandrere fra ikke-vestlige land og resten av befolkningen. Arbeidsledigheten er også høyest blant enkelte grupper av innvandrere. Maktutredningen advarer mot en utvikling der innvandrerbefolkningen kan bli til en ny underklasse i Norge. Et slikt samfunn ønsker ingen av oss.

Regjeringen vil i år legge frem en stortingsmelding som skal omhandle utfordringer knyttet til Norge som et flerkulturelt, fleretnisk og flerreligiøst samfunn. Her vil arbeidslivet være en sentral faktor.

Manglende tilknytning til arbeidsmarkedet er en viktig årsak til fattigdom og avhengighet av sosialhjelp blant innvandrere fra ikke-vestlige land er for stor. Regjeringen tar nå på flere ulike måter tak i denne store utfordringen – og vi trenger bedrifter og næringsliv med oss på laget. Norskopplæring foregår nemlig ikke bare i klasserommet, men også gjennom praktisering av norsk språk og gjennom sosial kontakt på arbeidsplassen. Derfor er deltakelse i arbeidslivet også en nøkkel til integrering i samfunnet.

Aetat må ha en aktiv rolle når det gjelder å integrere innvandrere på arbeidsmarkedet. Det jobbes særskilt med å tilrettelegge for et samarbeid mellom Aetat og partene i arbeidslivet om en satsning på sysselsetting av innvandrere i områder med særlig høy ledighet.

For å bedre innvandrernes muligheter i arbeidslivet er det viktig at tilbud om kvalifisering starter raskest mulig etter bosetting i Norge – både for menn og kvinner. Derfor har regjeringen laget en ny introduksjonsordning for innvandrere. Denne er allerede godt i gang flere steder og blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september i år. Denne nye loven mener jeg er et viktig og nødvendig redskap i arbeidet med å gi våre innvandrere et bedre grunnlag for en raskere overgang til yrkeslivet. Lovens hovedmålgruppe er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og deres familiemedlemmer.

Introduksjonsordningen blir en slags kontrakt mellom det offentlige og den enkelte. Tre sentrale elementer vil være å gi intensiv opplæring i norsk, å gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede til deltakelse i arbeidslivet. Kort sagt: Vi styrker innvandrernes forutsetninger for å finne seg til rette i Norge.

På denne måten vrir vi inntektssikringen bort fra passiv sosialstøtte. Målet er å gjøre den enkelte ansvarlig og å øke motivasjonen til å delta aktivt i samfunnet.

Fafo har fra 1998 til 2003 evaluert 26 prøveprosjekter med introduksjonsprogram. Evalueringen viser så langt oppløftende resultater. En tredjedel har fått lønnet arbeid, to tredjedeler behersker norsk bedre og nesten halvparten av deltakere har fått større sosialt nettverk.

En sentral utfordring er å skaffe nok praksisplasser. Vi har derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt med Kommunenes sentralforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og Servicenæringens Hovedorganisasjon.

Jeg vil særlig utfordre bedriftsledere og andre i næringslivet: Vær med på dette prosjektet! Vær med på å ta i bruk den store arbeidskraftressursen som våre innvandrere representerer. Det er en god investering i et bedre fungerende arbeidsmarked, til nytte og glede ikke minst for næringslivet selv. Og det er et bidrag til å skape et bedre samfunn for alle.

(Artikkel i Dagens Næringsliv 22. januar 2004)