Etablerer butikker uten offentlig støtte

0Shares

Dette viser en undersøkelse utarbeidet av forsker Anne Krogstad ved Institutt for samfunnsforskning.

Krogstad har intervjuet 90 eiere med etnisk minoritetsbakgrunn av til sammen 110 forretninger og restauranter. Alle er konsentrert om matrelaterte næringer i Oslo.

Ingen hadde fått offentlige tilskudd eller støtteordninger for å etablere seg. Støtten kom først og fremst fra familie, slekt og venner. Det personlige nettverket blant eierne av disse forretningene er betydelig.

– Det overrasket meg særlig å finne at det eksisterer et utstrakt samarbeid, også på tvers av etniske minoritetsgrupper, mellom disse forretningsfolkene i Oslo. De hjelper ikke bare hverandre med å starte opp virksomheten, men avtaler også hvordan de kan «dele døgnet» for ikke å konkurrere med hverandre, forteller Krogstad.


Hele 66 prosent av eierne har fulgt i sine foreldres fotspor. Men de har likevel ikke et ønske om at deres egne barn skal ta opp denne tradisjonen. De vil at ungene, både jentene og guttene, skal få seg en ordentlig utdanning.

Eierne av innvandrerdrevne butikker liker norske kunder. De synes det er hyggelig å selge til nordmenn fordi de mener de er rause, hyggelige, nysgjerrige, flinke til å spørre om råd og åpne for anbefalinger. Dessuten er de svært fornøyde med prisene.

-Ja, mange eiere mente faktisk at nordmenn ikke har peiling på pris! Undersøkelsen viser også at eierne er noe mer kritiske til kunder med innvandrerbakgrunn, sier Krogstad.
Mange nordmenn har fått nye spisevaner og en multi-etnisk matpraksis de siste årene.

-Jeg vil påstå at maten er et av de mest integrasjons- og samhandlingsfremmende felter vi har. Det å putte det fremmede i munnen signaliserer tillit og åpenhet, mener forskeren.

(En stillferdig revolusjon i matveien : etniske minoriteter og kulinariske entreprenørskap / Anne Krogstad. – Oslo : Institutt for samfunnsforskning, 2002, Forskning.no)