«Oss» og «Dem»?

Ulike integreringstiltak som fremmes av politikere, får meg til å lure på deres visjon bak tiltakene. Ønsker de virkelig et bedre samfunn med integrering, eller er det kun et middel som brukes for å vinne flere stemmer?

Loveleen Rihel Brenna er forfatteren og holder flere foredrag ukentlig om integrering av flerkulturelle minoriteter.

Når man bruker termer som ”Dem” (minoritetene) og ”Oss” (majoriteten), er det ikke integrering man tenker på. Her settes det tydelig skille mellom samfunnsborgere i Norge. De som har flyttet inn til Norge og de som er etnisk norske som har bodd her i alle generasjoner. Etter at en person med minoritetsbakgrunn har begått en kriminell handling, tar enkelte majoritetspersoner ”Oss” og ”Dem” ordene i bruk. Sosialantropologen Marianne Gullestad skriver det slik: Debatten og tiltakene får dermed et visst preg av å skulle bekrefte ”nordmenn” som gode mennesker. Det gode ved ”oss” er at ”vi” ikke gjør slike ting, ”vi” viser ansvar, og ”vi” vil hjelpe dem.

Men nettopp det samme gjør også mange representanter fra minoritetssamfunnet! De snakker også om ”Oss” og ”Dem”. Det er først og fremst er barna som står med en fot i hver kultur som blir skadelidende. En maktkamp om å definere hverandre! Jeg kan ikke bevise om jeg er ”oss” eller ”dem”, fordi jeg er begge deler. Men først og fremst er jeg en samfunnsborger i Norge. Da vil jeg bli behandlet som det!

Det brukes liten energi på å skape møteplasser hvor dialogen kan foregå. Begge parter er mer opptatt av å rangere sin kultur og sine verdier høyere enn den andre. Dermed blir de veldig dømmende. Men et slikt skille skaper også avstander, og monologer. Både majoriteten og minoritetene snakker om hverandre eller til hverandre, men det er få som snakker med hverandre. For å få til en reell integrering er dialogen viktig! Når enkelte maktpersoner fra begge miljøene bruker all energi på å sette det ekstreme i fokus for å fremme sin sak, for å skape avstander blir dialogen og integreringen vanskelig!

Det er først når vi får frem hverandres forskjellige versjoner av hvordan en oppfatter virkeligheten, eller hvordan man tolker situasjonen, vi kan finne gode tiltak for et bedre samfunn.

Integreringstiltak som settes i gang må være tilpasset individets bakgrunn og kompetanse.

Jeg har tro på at vi kan sammen arbeide mot et bedre samfunn, hvis vi betrakter hverandre som likeverdige samfunnsborgere! Hvis vi tenker om så vet vi at det er mange ulike måter å tolke religion på. Vi har alt fra ekstreme kulturelle uttrykk som finner belegg for sine handlinger i de religiøse bøkene som bryter menneskerettighetene (for eksempel – man tukter den man elsker). Til å være så liberale at man ikke tenker over religiøse forskjeller. Da er det synd at man skal sette det ekstreme som barometer for å måle en hel gruppes religiøse og kulturelle identitet.

I år 2000 i løpet av en måned hadde vi følgende tre episoder i Kristiansand:

-to små jenter blir voldtatt og drept i Baneheia

-en kvinne og en mann blir drept på Kvadraturen videregående skole

-en politikvinne blir stukket med kniv

I samtlige episoder var det kun etnisk norske personer som var involvert. Men jeg er glad for at disse ekstreme hendelsene ikke har satt spørsmålstegn ved Kristiansanderes atferd, seksuelle legning, holdninger, evne for å vise empati, eller deres religiøse og kulturelle bakgrunn.

Vi leser og hører så mye om pedofili, incest, voldtekter og lignende i media. Tenk om alle disse enkeltsakene skulle være barometer for hvordan vi skulle definere etnisk norske nordmenn! Dette er personer med kriminelle handlinger, som vi som samfunnsborgere ikke kan akseptere, som vi skal bekjempe! Men disse enkeltmenneskenes negative handlinger skal ikke være årsaken til at Per og Kari, skal bli behandlet som pedofil, overgriper osv…

Nei, gi oss en stortingsmelding om integrering! Slik at vi kan skille mellom assimilering, diffransiering, segregering og ikke minst diskriminering! Vi ønsker et integrert samfunn! Vi som samfunnsborgere skal sammen bekjempe vold og kriminalitet. Vi vil ta ansvar.