Dokumentasjon ved politikontroll

Mange vil huske saken om afrikaneren som ble stoppet av politiet 17 ganger på 3 uker fordi han hadde en svært dyr sykkel. Politiet mistenkte ham for å ha stjålet denne sykkelen. Vedkommende tok nøyaktige notater av alle kontrollene. Politiet kunne i ettertid imidlertid bare bekrefte at 3 av kontrollene hadde funnet sted.

Denne saken er ikke unik ifølge Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD). De har gjennom 10 år fått utallige henvendelser fra personer med minoritetsbakgrunn som har erfart å bli kontrollert uten at man kan se noen årsak til kontrollen. I tillegg har mange erfart at kontrollene har blitt gjennomført på en lite profesjonell måte. Et eksempel kan være en ”pakkekontroll” – når papirene er i orden, sjekkes man for besittelse av narkotika, når det heller ikke er å finne, kan mobiltelefonen sjekkes, osv. Man kan være på vei for å hente barna i barnehagen, stukket ut for å kjøpe en pakke sigaretter, gjøre seg et ærend på posten i lunsjpausen, nyte sommerværet med familie og venner i en park, stå utenfor egen butikk og prate med kjente eller være på vei hjem fra firmafest en fredag kveld.

Når man erfarer dette et par ganger i løpet av kort tid, oppleves det som trakasserende og kriminaliserende. Dette forsterkes når tjenestefolkene opptrer på en uhøflig måte.

Folk flest har forståelse for politiets oppgaver. Alle forstår at en viss form for kontroll må man ha. Problemet oppstår når man selv til stadighet er gjenstand for kontroll, når politiet verken kan legge frem årsak eller resultat. Politiet har ikke oversikt over sin kontrollvirksomhet. Det vil si at det pr. dags dato ikke finnes oversikt over hvor man kontrollerer, hvem som kontrollerer, hvem som kontrolleres, hvor ofte de samme kontrollerer, hvor ofte de samme kontrolleres, og sist, men ikke minst hvilke resultater man har i forhold til kontrollene. De kontrollene hvor man har en eller annen form for treff vil ofte journalføres. Imidlertid finner man sjelden nedskrevet hos politiet de utallige kontroller som ikke har gitt resultater. Det er disse kontrollene fokuset må ligge på, da de oppleves mest belastende.

Så langt har man en situasjon der ord står mot ord i forhold til hva som skjer. Det er på denne bakgrunn OMOD har foreslått en kvitteringsordning. Vi ønsker en synliggjøring av politiets arbeid, sier Anita Rathore, fungerende daglig leder i OMOD.

For å oppsummere viser hun til sitat fra Michael Eboda, senior newspaper executive, i en artikkel i The Observer 23. februar 2003:

” The trouble with the needle-in-a-haystack approach to policing is that it is wasteful and to simplistic a solution to a sophisticated problem; and while every so often the police get lucky, more often than not they don’t and they end up offending innocent people going about their daily lives.
The result is that when the police want their help, they don’t get it. You don’t do a favour for someone who has just humiliated you. (…) Most simply end up hating the police. As one typical respondent to a vox pop on attitudes to the police carried out by New Nation said:
“ I’d rather be a dustman than join them (the police). You get more respect”.

OMOD mener at en kvitteringsordning vil kunne føre til at politiet må bli mer resultatorientert i sitt arbeid. De vil måtte jobbe mer målrettet, og dermed mer profesjonelt.

– Forhåpentligvis vil noen av de grunnløse kontrollene avta, og man vil se, som i England, at man får større treffprosent ved færre og mer målrettede kontroller. Like viktig er det at den enkelte vil kunne ivareta sin rettssikkerhet. På sikt vil dette kunne bidra til et bedre forhold mellom politi og minoritet, avslutter Rathore.

Hvilke erfaring har du med norsk politi? Har du opplevd å bli stoppet av politiet uten mistenkelige grunn? Utrop oppfordere leserne til å dele sine erfaringer.

Skriv dine kommentarer her.