– For mye fokus på kontroll

- Integreringspolitikken bør utformes for flertallet og ikke med utgangspunkt i uønsket atferd hos noen få grupper i minoritetsbefolkningen, sier Rita Kumar, leder for Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM).


Rita Kumar kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1977. Hun har doktorgraden i botanikk og arbeider i dag ved NTNU i Trondheim. Hun er den første personen med minoritetsbakgrunn som er leder for KIM. Vi har spurt henne hva hun mener bør gjøres for å bedre integreringspolitikken i Norge:


– For det første er det veldig bra at det nå kommer på plass et introduksjonsprogram og en rett og plikt til norskopplæring. Kunnskaper i norsk er nøkkelen til å ta utdanning og få seg arbeid. Det er helt sentralt at alle som skal bo og leve i Norge, lærer seg godt norsk. Vi må motivere til kompetanseutvikling blant innvandrere slik at de kan rekrutteres på alle nivåer og fagfelt i samfunnet.


På hvilken måte kan innvandrerne selv bidra?


– Både skolen og foreldrene må være med. Det er viktig å starte tidlig og skape trivsel og trygghet for barna våre. Her har vi en utfordring ettersom undersøkelser viser at innvandrerbarn trives dårligere og føler seg mer utrygge enn norske barn. Det er et stort problem at så mange barn med innvandrerbakgrunn blir mobbet. Minoritetsbarna må være med på fritidsaktivitetene slik at de ikke faller utenfor, og vi må bli flinkere til å gjøre dem trygge på begge kulturer.


Det er også viktig å styrke organisasjonene og stemmen til minoritetsgruppene i Norge. Her må både fellesskapet og de med innvandrerbakgrunn bidra. Organisasjonene er brobyggere mellom nordmenn og innvandrerne og fremmer integrering. Det er viktig at de får mer støtte.


Hvor fornøyd er du med den norske integreringspolitikken?


– Jeg synes det er for stort fokus på kontroll. En får inntrykk av at innvandrere må kontrolleres på alle områder. Reglene blir laget med utgangspunkt i uønsket atferd hos noen få. Flertallet er liksom ikke der.


De aller fleste innvandrere tar seg veldig godt av barna sine. Det er det viktig å få fram, og det synes jeg norske myndigheter skal si. Skal vi klare å løse problemene må vi skape gjensidig tillit og allianser. Myndighetene bør i større grad inkludere personer med innvandrerbakgrunn når de lager tiltakene.


Hva er KIM?


Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene er et rådgivende organ for myndighetene. Det skal drøfte alle prinsipielle sider ved norsk flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk, og det skal være et forum for kontakt og dialog mellom representanter for innvandrerbefolkningen, myndighetene og politiske partier. KIM ble opprettet i 1984.


I tillegg til leder består KIM av 34 personer fordelt som følger:



  • 17 regionale representanter for innvandrerbefolkingen, inkludert nestleder.
  • 8 representanter for de politiske partiene på Stortinget.
  • 9 representanter for forvaltningen, inkludert direktøren i UDI og én representant fra Kommunenes Sentralforbund (KS).

KIM er delt i to fora: et innvandrerforum og et kontaktutvalg. Innvandrerforumet bestå av medlemmene med innvandrerbakgrunn. Det fungerer som KIMs rådgivende organ og uttaler seg i høringssaker. I kontaktutvalget sitter både representanter for myndighetene, innvandrere og politiske partier. Kontaktutvalget er et forum for dialog og utveksling av informasjon.

(Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet)