Et åpent ansikt i skolen?

0Shares
Avatar
Latest posts by Harald Eraker (see all)

Det er storefri på Hellerud videregående skole på Oslos beste østkant. Ut fra klasserommene strømmer elevene til en drøy halvtimes matpause.

Skjønt matpause, vi er inne i Ramadan og mange av elevene faster. Hellerud skole har nemlig et meget stort innslag av innvandrerungdom: Eksempelvis er 80 prosent av førsteklassingene på allmennlinja to-språklige, hvorav de fleste av pakistansk opprinnelse.

En flokk pakistanske gutter står i en klynge i skolegården og prater. Vi forstår ikke et ord som blir sagt; her går praten i friminuttene like gjerne på urdu som på norsk.

Men det er ikke guttene vi har kommet for å prate med. Vi er på utkikk etter jenter – med og uten slør.

– Jeg har valgt det selv

For en måned siden utløste to muslimske tenåringer en heftig debatt i Sverige. Da kom 19 år gamle Felis Mohamud og hennes venninne til Burgårdens gymnas ikledd svart nikab, et ansiktsslør som dekker alt unntatt en smal åpning for øynene.

– Jeg har valgt det selv. Jeg ville komme nærmere Allah. Dette er en del av min religion. En del av meg, forklarte Felis til Gøteborgs Posten den gang.

De to jentenes – begge opprinnelig fra Somalia – bruk av nikab, eller burka som vi gjerne kaller det, vakte oppsikt blant medelever og lærere på den multikulturelle skolen.
Rektor Staffan Hallstrøm reagerte med å kreve at jentene skulle vise ansiktene sine i undervisningstimene og under prøver, mens de fikk lov til å bruke burka i resten av skoletiden.

– Krever et åpent ansikt

Samtidig bad rektoren om en vurdering av situasjonen og en veiledning fra det svenske Skoleverket.
Resultatet ble kjent for to uker siden: Svenske skoler har rett til å forby burka, både fordi plagget ikke entydig har et religiøst innhold, og viktigere; fordi lærernes oppgave å formidle kunnskap blir vanskelig når man ikke kan se elevens ansikt.

Skoleverkets vedtak ble hilst velkommen av integrasjonsminister Mona Sahlin, som hadde følgende kommentar til Aftenposten:

– Et åpent samfunn forutsetter også et åpent ansikt. Burkaen er ikke noe religiøst symbol, den er kommet inn for å usynliggjøre kvinner. Det synes jeg vi skal reagere mot. Det kan også bli en umulig situasjon i skolen dersom man ikke skal kunne se hverandres ansikter.

– Blir redde for burka

– Nei, det er ikke greit at jenter kommer i burka hit på skolen. Alle snakker om at det er viktig at vi integreres i det norske samfunnet. Hvis noen tvinges til å bære burka, blir det umulig. Det er å gå altfor langt. Folk blir redde når de møter noen som går i burka, sier Mahsa Shams (18), elev i tredjeklasse på Hellerud videregående skole, når hun får høre om de somaliske jentene i Sverige.

Masha er opprinnelig fra Iran. Ved siden av henne ved et bord i skolens foajé sitter Farah Nasreen (19), opprinnelig fra Pakistan.

– Jeg er helt enig med Masha, sier Farah.

Verken Masha eller Farah har sjal på hodet, og klassevenninnene går kledd som jenter flest i Norge.
– Men det er helt ok å gå med sjal på hodet, mener Masha.

– Kulturkrasj

Omtrent samtidig setter en jente setter seg ved bordet som bærer et svart sjal som skjuler både hår, ører og hals – en hijab. Fazila Mahmood (17) er også opprinnelig fra Pakistan, og blir ikke mindre engasjert når hun hører om burka-konflikten i Sverige.

– Hvis de ønsker å bære burka selv, synes jeg det er helt greit. Det skjer en kulturkrasj når man flytter fra en kultur til en annen. Men så lenge det ikke hindrer dem i å ta inn lærdom på skolen, så kan ikke jeg se noe galt i at de går i burka, sier Fazila, før hun avbrytes av Masha.

– Jo, det hindrer lærdom, det hindrer jobbing. Man kan ikke sitte bak kassa på Rimi i burka, det går ikke, folk må se ansiktet ditt. Det er helt greit å ha sjal på hodet, det er fint når man vil beholde kulturen sin. Men ikke burka, mener den iranske jenta.

– Nesten så jeg ikke tør

Samtalen har så vidt kommet i gang på Hellerud videregående skole, og uenigheten er allerede påtagelig.
Hvilket Ny Tid også fikk merke da vi tok en ringerunde til politikere tidligere i uka. Per Sandberg, for eksempel, Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, var særs fornøyd da han fikk høre at svenskene har satt ned foten mot burka i skolen.

– Det er nesten så jeg ikke tør å si hva jeg mener. Hvis vi hadde kommet med dette forslaget først, så ville det blitt litt av et lurveleven. Vi vurderer nå flere tiltak i forhold til religionsutøvelse i skolen, sa Sandberg, og listet opp problemer som for eksempel dusjing etter gymtimer.

– Dette har vi snakket om i lang tid, men ikke turt å si før, fortalte en lettet Frp-politiker.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne, Signe Øye, var derimot ikke så sikker i sin sak, i og med at partiet ikke har diskutert burka i skolen.

– Men etter min mening må enhver ha rett til å bære burka, selv om det er fremmed for oss nordmenn, sa hun.

– Hvordan ville du følt det?

Stadig nye elever på Hellerud videregående skole får med seg at Ny Tid sitter og prater med Masha, Farah og Fazila om burkaens framtid i Norge.

– Jeg synes det er helt greit hvis andre vil gå med burka, sier Tracy Ann Premdas (18), som er i forbifarten, men ender opp med å sette seg ved bordet og delta i diskusjonen.
Tracys forståelse for jenter som vil gå med burka bærer ikke bud om at hun er muslim. Hun er nemlig kristen, kommer fra Guyana i Sør Amerika, og har en salig blanding av blant annet afrikansk og portugisisks blod i seg.

– Hvis du kom til Guyana, og vi krevde at du skulle gå med rastafrisyre og ha på deg farget pannebånd fordi det er kulturen der, hvordan ville du følt det da, spør Tracy, som mener at storsamfunnet må ha toleranse for minoritetenes ønske om å leve ut sine kulturer.

– Misbruk av religion

Nå har også Benar Kadr (19) satt seg ved bordet.
– Burka har ingenting med religion å gjøre. Det har med kultur å gjøre. Burka burde vært forbudt, sier Benar, som er kurder fra Irak.

– Ja, burka er kvinneundertrykkende, samstemmer Masha.

– Det er ikke alle som blir tvunget til å gå med burka. Jeg støtter de som har lyst til å gå med det. Koranen sier ikke at man må gå med burka. Den sier at kvinner skal kle seg anstendig, skyter Fazila inn.

– Her tolker folk koranen forskjellig alt etter som hvilken kultur man kommer fra. Det sies at vi skal dekke til våre kvinnelige former. Men vi fra Iran er kjent for å være mer frie i forhold til det, mener Masha.

– I noen land får ikke kvinnene gå ut av hjemmet. Det er misbruk av religion. Burka har heller ikke noe med Islam å gjøre, burka handler om kultur. Og når man kommer som innvandrer til Norge, så må man la noe av kulturen gå for å integrere seg, slår Benar fast.

– Et vanskelig spørsmål

Hvorvidt det er offisiell integreringspolitikk – for eksempel det å gi slipp på burkaen – er ennå ikke avklart.
For tiden arbeider regjeringen for fullt med å lage en ny lov mot etnisk diskriminering. Ja, kommunaldepartementet – som er ansvarlig for loven – mener at den framtidige loven mot diskriminering skal omfatte etnisitet, religion eller livssyn, nasjonal opprinnelse, avstamning, språk og hudfarge.
Hva da med burka i skolen, eller for den saks skyld hvor som helst ellers i det norske samfunnet? Statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H) i kommunaldepartementet er den første til å erkjenne at dette er et vanskelig spørsmål da Ny Tid snakket med henne tidligere i uka:

– Vi har religionsfrihet i Norge. Men hva som er religion og hva som er kultur, det er et vanskelig spørsmål, begynte Ørmen Johnsen, og ga følgende tanker å tygge på:

– Jeg støtter svenskene

– Å vise ansiktet er veldig vesentlig i vår kultur, og i norsk skole har vi arbeidsmetoder som også krever nonverbal dialog. Å gå med burka kan føre til isolering for dem som gjør det. Jeg støtter derfor langt på vei Mona Salins argumenter i Sverige. Men det vil ikke være aktuelt for oss å forby burka. Vi må skille mellom barn og voksne. Hvis en voksen kvinne velger å gå med burka på universitetet, så er det et bevisst valg og derfor i orden – i hvert fall hvis burkaen ikke er til praktisk hinder for utdannelsen. Det kan for eksempel by på problemer å gå med burka og ta helsefag eller tannpleieutdanning. Men, jeg vil igjen understreke at vi her beveger oss inn på et vanskelig område.

Sa altså statssekretær Ørmen Johnsen, og påpekte tilsvarende dilemmaer i arbeidslivet: Hvordan vil det fungere med en flyvertinne i burka, eller en nyhetsoppleser?

Splittelse rundt bordet

Det synes å råde en slags enighet blant jentene rundt bordet i foajeen på Hellerud videregående skole om at Islam ikke tar til ordet for burka. Men hvis nå noen ut ifra sin kultur og egen frie vilje likevel ønsker å gå med burka på skolen?
Spørsmålet avstedkommer en splittelse.
– Da må vi respektere hennes valg, svarer Fazila.

– Vi kan ikke dømme andre for deres egne valg, mener Tracy.

Benar er totalt uenig.

– I koranen står det faktisk at man skal vise ansiktet sitt. Burka er en tradisjon som kom fra folk som bodde i ørkenen og trengte å beskytte ansiktet mot sand, sier den kurdiske jenta, som mener at uopplyste muslimer på samme måte som kristne kan bli manipulert av vranglærere.

– Vi er moderne

I mellomtiden har en sjette jente sluttet seg til diskusjonen. Samina Saleem (18) er opprinnelig fra Pakistan, og bærer i likhet med Fazila sin hijab.

– Men jeg går med det bare under ramadan. Da skal man vise ekstra at man tar religionen på alvor og tenker på de som er fattige, sier Samina.

– Jeg tror det er mulig å velge å gå med burka frivillig, akkurat som Samina og jeg går med sjal frivillig, sier Fazila.

– Jeg tror da heller ikke at dere er tvunget til å gå med sjal. Men mange av de pakistanske guttene er ikke så frie som andre gutter og legger press på sine søstere, mener Benar.
De tre pakistanske jentene er ikke enig i Benars beskrivelse. Farah, som hittil ikke har sagt så mye, tar bestemt ordet.

– Nei, jeg ikke enig. I hvert fall har slekta mi vært moderne hele tiden. Jeg kan for eksempel selv velge hvem jeg vil gifte meg med, det vet jeg, sier Farah.

– Må forby burka

Storefri er over og Farah, Mahsa, Fazila, Tracy, Benar og Samina må inn til klasserommene.

Foreløpig er burka kun et teoretisk tema på Hellerud videregående skole. Det har nemlig ikke vært noen tilfeller der muslimske jenter som har møtt opp til undervisningen i det kontroversielle klesplagget, har rektor Bård Stuenæs fortalt oss på forhånd.

Ei heller kjenner rektoren til burka-eksempler fra andre skoler i Norge. Men at det stadig mer flerkulturelle Norge en dag snart kan oppleve en slik situasjon, tviler han ikke på.

– Hvis så skjer, er nok min personlige mening at vi må gjøre som svenskene og forby burka i timene, først og fremst fordi vi må kunne se og vite hvem som er til stede. Når det gjelder skaut, så er det helt uproblematisk.

Lov mot etnisk diskriminering


  • Etter å ha blitt oppnevnt i mars 2000, leverer Holgersen-utvalget sin innstilling i juni 2002 hvor de foreslår at det rettslige vernet bør bli styrket gjennom en lov mot etnisk diskriminering.


  • Basert på Holgersen-utvalget forslag sender Kommunal- og regionaldepartementet NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering ut på høring i oktober 2002. Lovutvalget foreslår blant annet at religion ikke oppstilles som et selvstendig diskrimineringsgrunnlag.


  • På bakgrunn av høringen bestemmer regjeringen at det likevel skal gis et eksplisitt vern mot diskriminering basert på religion og livssyn. Lovforslaget vil følgelig omfatte et forbud mot å diskriminere på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn, nasjonal opprinnelse, avstamning, språk og hudfarge.


  • Regjeringen foreslår å opprette et eget håndhevingsorgan som skal behandle saker om brudd på bestemmelsene i lov mot etnisk diskriminering og likestillingsloven. Forslaget sendes ut på høring i juni 2003.


  • 28. oktober 2003 blir spørsmålet om hvilke behov for unntak det skal være i forbudet mot å diskriminere på grunnlag av religion og livssyn sendt ut på høring. Regjeringen legger opp til at loven ikke er gyldig når det gjelder de indre forhold i trossamfunn.


  • Regjeringen jobber nå med den konkrete utformingen av en lov mot etnisk diskriminering, som ventelig vil bli fremmet neste år. Loven skal generelt gjelde på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og personlige forhold.
  • (Publisert i Ny Tid, re-publisert med forfatterens tillatelse)