Ekstremisme OG galskap

Slik så Regjeringsblokkn ut nesten en time etter bombeangrepet.
Foto: Claudio Castello
Debatten om psykiaternes rapport om Anders Behring Breivik har vist at vi forstår både schizofreni og ekstremisme for dårlig.
0Shares

Hvor går grensen mellom galskap og kalkulert politisk ekstremisme, har mange spurt etter at det ble kjent at psykiaterne som utredet Breivik hadde konkludert med at gjerningsmannen fra 22. juli er utilregnelig.

Mye tyder på at spørsmålet er galt stilt. Det er ingen nødvendig motsetning mellom det å være paranoid schizofren og det å ha ekstreme politiske meninger. Det er heller slik at de paranoide forestillingene om muslimers fremtidige herredømme i Europa og de politiske elitenes «naivitet» og/eller «medløperi» i møte med denne «trusselen» har passet som hånd i hanske med gjerningsmannens sinn.

Hva er schizofreni?

Schizofreni er en sykdom som kommer snikende. Den utvikler seg gradvis, gjerne fra sen pubertsalder. Hvis ingen griper inn, slik tilfellet helt tydelig har vært med Breivik, vil tilstanden forverre seg med årene. De paranoide forestillingene utvikler seg som regel først etter en del år. Schizofreni innebærer fysiologiske forandringer i hjernen og i de fleste tilfeller alvorlige vrangforestillinger og nedsatt funksjonsevne praktisk og sosialt. Det er altså ikke snakk om noen «omtrentlig fortolkning» psykiaterne har kommet med, slik Ulf Andenæs hevder i Aftenposten i dag, men en håndfast diagnose. Dette er også lege Wasim Zahid, som er styremedlem i Minotenk, inne på i samme avis.

Fortsatt fare

Gjør dette gjerningsmannens handlinger mindre grusomme, eller faren fra høyreekstreme mindre truende? Selvsagt ikke. I 1930-årene fikk Hitler, en mann med tilsvarende grad av paranoide forestillinger som Breivik, over 30 prosent av stemmene i et demokratisk valg. Ekstremismen kan altså favne bredt og ramme hardt. Heller ikke Breivik har operert i et ideologisk vakuum. Snarere tvert om. De fleste av hans forestillinger finnes i stort monn på diverse nettsider og i trykte skrifter.

Fortsatt kamp

Det betyr at kampen mot ekstremismen og anstrengelsene for å forstå dens ideologi og organisering må fortsette med uforminsket styrke. Samtidig bør vi tenke oss meget nøye om før vi begynner å lempe på noen av våre rettsstatlige prinsipper når vi skal føre saken mot Breivik. Et av terroristens mål var nettopp å undergrave våre demokratiske institusjoner og tankemåte.