- Sett av over to millioner på to døgn: – Historisk - 14.07.2024
- Fernandez blir Easees nye toppleder - 13.07.2024
- Haitam tar gjenvalg - 13.07.2024
Ytre høyre og høyrepopulistiske partier spås å gjøre et rekordvalg når EU-parlamentet skal velge nye representanter om en ukes tid.
EPP, som representerer den moderate høyre, og sentrum-høyreblokken, har lenge samarbeidet med sentrum-venstre, og andre progressive blokker for å få igjennom lovgivning på europeisk nivå. Nå kan et nytt blokksamarbeid med høyrepopulistiske og ytre høyre-krefter få følger på områder som blant annet klima og innvandring.
Følger nasjonale valgmønstre
Valget til EU-parlamentet følger trendene i ulike europeiske land, hvor nasjonalpopulister og høyreradikale får stadig en større andel av stemmene. Italia har vært styrt av an nasjonalpopulistisk koalisjon siden valget i 2022. I Nederland ble Geert Wilders og Frihetspartiet størst under valget høsten 2023, et valg som måtte holdes etter at Mark Ruttes siste koalisjonsregjering sprakk grunnet uenigheter om innvandringsfeltet. I Spania forventes det høyreradikale og sterkt innvandringsskeptiske VOX å gjøre et brakvalg, mens franske Reenseblement National og Marine Le Pen får stadig gode tall. I Tyskland er AfD nest størst, til tross for flere skandaleoppslag tilknyttet partiet.
Unntaket fra regelen er Polen, hvor en mer liberal alternativ vant over det konservative og nasjonalpopulistiske PiS. Men også her vil man beholde foregjengernes stramme innvandringspolitikk.
Flere EU-politikere har ropt varsko om utviklingen, og mener en mer høyredominert EU-parlament vil bety tilbakeslag i områder som lhbt, kvinners reproduktive rettigheter og en åpen asylpolitikk.
Flere uttrykker også frykt for at et nytt, og høyreradikalt-dominert parlament også vil bryte med det felleseuropeiske konsensus rundt Ukraina. Flere av ytre høyre-partiene ivrer blant annet for forhanndlinger med Putins Russland, eller er direkte tilhengere av den russiske statslederen.
Likevel ser det ut som om mange EU-velgere vil bli mobilisert til å stemme høyreorientert og nasjonalpopulistisk. Innvandringsantallet har medført store sosiale problemer i land som Nederland, og selv i det progressive Irland, hvor det knapt har eksistert noe ytre høyre-parti av betydning, er innvandringsmotstanden sterkt økende. Verdier sees som inkompatible, sameksistens mellom ulike grupper som nesten en utopi. Folk som Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson snakker rett ut om “återvandring”.
Liberale krefter har heller ikke kommet med gode alternativer, hverken retorisk eller politisk. Venstresidens største utfordring har vært å prøve å være en dialogarena for folk som er oppriktig bekymret på innvandringsfeltet, og en økende minoritetsbefolkning. Ofte har denne tilnærming med dialogen endt med kansellering og rasismestempling. Folk har endt opp i fanget på høyre- og ytre høyrepartiene, som profitterer på denne splittelsen.
Nasjonalisert innvandringspolitikk?
EU-valget får stor betydning, i og med at EUs supranasjonale institusjoner, som EU-parlamentet, får stadig større makt. Spørsmålet her blir også knyttet til hvor mye EU-parlamentet skal bestemme over den enkelte medlemsland, på blant annet innvandring.
Visegrad-blokken, bestående av landene i øst, som Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia, har lenge vært en bremsekloss for de mer innvandringsliberale medlemmene som Sverige, Spania og Tyskland. Vi så blant annet hvor mye det nye asylpaktet måtte tilpasses og reforhandles før man oppnådde konsensus på EU-nivå.
Skulle vi få en mer høyreradikal EU-parlament vil mest sannsynligvis innvandringspolitikken i større grad gå over til de enkelte medlemslandene, og de overnasjonale EU-institusjonene få mindre å si.
Nederland som prøvekanin
Nederlenderne nye regjering lover “tidenes strammeste innvandringspolitikk”, og blir på en måte en slags prøvekanin for det som kanskje kan bli EU-politikken. Familiegjenforeninger skal holdes til et minimum, og terskelen for å utvise folk vil bli langt lettere.
Her tyder mye på at Nederland kan gå enda lenger enn EU, rett og slett fordi koalisjonen bak Nederlands historiske høyrevridde regjering vil ha langt større flertall enn det som den nye høyre/nasjonalpopulistiske blokken forventes å få etter EU-valget.
Uansett vil valgresultatet gi en sterk pekepinn på hvor langt innvandringsrestriktiv praksis kan gjennomføres innenfor et liberalt system.
