Hjernediaré og mo(ø)kkautsagn

Sleivspark og idioti, ikke rasisme fra bandet Plumbo, mener kommentaren.
Foto: Wikimedia Commons
Bandet Plumbo tabbet seg skikkelig ut på lørdag under Spellemannsprisen. Men gjør for all del ikke et innvandringspolitisk poeng ut av hele affæren. 
0Shares
Egentlig skulle vokalist Lars Erik Blokkhus smilt, bukket og motatt beviset på flere års hardt arbeide da han gikk på scenen for å motta prisen fra Madcons Yosef Wolde-Mariam. Istedet vitset han med Mariams hudfarge og utseende, som minnet ham om en “mokkamann”.
Flere kulturpersoner har spontant reagert med avsky. Hendelsen er allerede blitt døpt «Plumbogate», hvor flere kultur- og musikkpersonligheter ga sterk uttrykk for hva de mente. Både Aksel Hennie og kjæresten Tone Damli Aaberge mente på Twitter at bandet “fortjente fik”. Publikum buet bandet ut under takketalen og midt under et intervju med VGTV avbrøt Kaizers Orchestra-gitarist Terje Røthing med å kaste en drink i ansiktet på Blokkhus. 
En velfortjent sådant. For sjeldent har et band levd mer opp til navnet sitt enn hva Plumbo gjorde den lørdagskvelden, da sikkert mang en tv-titter fikk lørdagsgodteriet og kaffeen opp i halsen etter å ha sett dette svært beklagelige opptredenet.
Tullete
I etterkant har “gjerningsmannen”, etter å ha blitt utsatt for en massiv moralsk dom av det offentlige Norge, gått ut og beklaget det tullete og infantile spøket. NRK har latt tvilen komme til gode og Plumbo får være med på årets Melodi Grand Prix. Men spørs nå om hva som venter Plumbo, som fra nå av blir kjent som bandet bak “mokkautsagnet”, og som får et belastet stempel i tiden videre.
Like dumt er imidlertid også reaksjonen fra Madcon og frontmann Tshawe, som brukte et svært nedsettende ord om kvinnens kjønnsorgan som tilsvar til Blokkhus. Ikke smart trekk det heller.
Høyt tak
I et tidligere kommentar, hvor jeg skrev om den kontroversielle nominasjonen til black metal-bandet Taake, understreket jeg poenget om at fri kunstnerisk utfoldelse og ytringsfrihet er en viktig del i dette gamet. 
Kunst og musikk har en forskjell i ytringsansvar i forhold til det som man f. eks. har i samfunnsdebatten og politikken. Akkurat som på samme måte Taake kom med sin sterke kritikk av kristendom og islam, så har Gatas Parlament fått lov til å komme ut med en singel som navngir en av politimennene som etterforsket i Obiora-saken, kunnet lage et plateomslag som forestiller et synkende Storting dekorert med brennende amerikanske og israelske flagg. For ikke å snakke om forskjellige rappere som snakker opp og ned om “hoes” og “bitches”. Sterke virkemidler hører show-business til, enten man liker det eller ikke. 
At Plumbo tøyde strikken litt for langt får de uansett ta støyten for. Konsekvensanalyse finnes det heldigvis ennå i bransjen, selv om idealet er alt annet enn politisk korrekthet.
Billige politiske poeng
Samtidig er det grunn til å være skeptisk til de som etterhvert kommer til å melde seg på hylekoret og som vil utnytte helgens kulturoffentlige lynsjing av Plumbo til å lage billige politiske poeng ut av hele affæren. 
Her mener jeg perosnlig at det er ingenting å hente. Grums, hverdagsrasisme og (ellers) diskriminerende tankegang må bekjempes på helt andre arenaer og på helt andre måter enn ved å forarge seg på en gjeng såkalte “møkkamenn”.