Tar myndighetene hensyn til kjønnsbalanse i innvandringspolitikken?

Kjønnsaspekt i migrasjonsdebatten har vært undersnakket i Norge, mener kommentarforfatteren (Illustrasjonsbilde).
Foto: Pixaby
Når thailandske kvinner får oftere innvilget opphold enn nigerianske menn, ligger det kanskje klare uoffisielle samfunnspolitiske føringer bak.
28Shares

I tiden mellom 2015 og 2019 har Utlendingsdirektoratet (UDI) behandlet 37 søknader om oppholdstillatelse i Norge for menn fra Nigeria som har giftet seg med en etnisk norsk kvinne. Bare 18 stykker, eller 46 prosent, har fått søknaden innvilget.

Tilsvarende ligger innvilgelsestallene for thailandske kvinner på 97 prosent.

Overfor ABC Nyheter forklarer Utlendingsdirektoratet med kultur. At “i mange land er ekteskap mellom unge kvinner og eldre menn mer vanlig enn motsatt”.

Kulturell nærhet?

Samtidig ligger det også andre føringer som kan indirekte forklare årsaken til en slik linje.

I asyl- innvandrings- og integreringsdebatten er tonen ofte hard mellom de som argumenterer på bakgrunn av inkompatiblitet på kulturelt og etnisk nivå. Enkelte mener det vil bli vanskeligere å integrere nigerianske mennesker enn thailandske kvinnene. Noen vil hardnakket mene at nigerianerne vil ofte ha en konservativ kristen eller muslimsk bakgrunn som gjør det vanskeligere for dem å bli en del av det “liberale og demokratiske norske vi-et”.

Thailendere vil sees som mindre “kulturfjerne”, for å bruke et begrep fra høyreradikal teori. Fra den venstreradikale teorien vil dette sees som bekreftelse på “islamofobi” når man skal forklare den samme innvilgelsespraksisen.

Kjønnsaspekt som er undersnakket

Samtidig er kjønnsaspektet nokså undersnakket på feltet i Norge på alle sider av debatten, både blant moderate og mindre moderate. Noen få innlegg her og der, som da Aftenbladet pekte på kjønnsubalansen som oppsto i kjølvannet av flyktningstrømmen som kom til Europa i 2015.

Ifølge artikkelen er flesteparten av asylsøkere gutter eller menn. I Sverige endret kjønnsbalansen seg til 23 prosent flere gutter enn jenter i alderen 16-17 år. Også i Norge ble kjønnsbalansen endret.

Seksuell og økonomisk fremmedfrykt

For to år siden skrev den tyske samfunnsøkonomen Daniel Gros en kronikk i Handelsblatt som henviste til denne problemstillingen. Gros hevder at “migrasjon fremmer seksuell så vel som økonomisk frykt”.

– Hastigheten for migrantankomster minsket betydelig nesten overalt i Europa siden den enorme tilstrømningen i 2015. Likevel dominerer migrasjon den politiske debatten i hele EU. Dette antyder at populistisk og innvandringfiendtlige anskuelser faktisk ikke drives frem av påstandene om at mainstream-politikere ikke kan forsvare Europas grenser.

Gros mener en slik fremmedfrykt vil være forankret i evolusjonspsykologi, og viser til at fiendtlighet overfor utlendinger og tilslutning til innvandringskritiske partier er særlig stor i gamle Øst-Tyskland – som allerede fra før av sliter med kjønnsubalanse.

– Frykten kan være forankret delvis i et primordialt defensivt svar fra lokale menn, som ønsker å beskytte deres territorium, inkludert “deres” kvinner, fra andre menn.

Kjønnsbalanse som rettesnor

Grunnen til “kjønnsubalansen” gir seg selv. Ofte er det unge gutter og menn som står best rustet til å overleve den strabasiøse og farlige flukten til Vest-Europa. Kvinner som flykter langs landeveien står mer utsatt for trafficking og seksuell vold på veien.

Enkelte samfunn har samtidig også kjønnsbalanseproblemer uten migrasjon, som Kina og India. Ettbarnspolitikk, medgift og tradisjonelt lav status for jenter og kvinner er noen av årsakene.

Helt tilbake i 2006, lenge før flyktningkrisen advarte en forskningsartikkel fra University College London om at samfunn med for høy andel menn kontra kvinner kan oppleve ustabilitet. Artikkelen advarer mot et overskudd av menn som vil slite med å finne partnere og ende opp med å bli marginaliserte i samfunnet. Slike samfunn vil få mer antisosial oppførsel, vold, og hvor marginaliseringen av store grupper menn skaper flere muligheter for organisert kriminalitet og terrorisme.

Konkrete tiltak

Her ligger det altså dype samfunnsanalyser bak, og tiltak med konkrete følger. For i tillegg til at flere thailandske kvinner får innvilget opphold i landet har antallet enslige mindreårige jenter som søker asyl i Norge økt kraftig.

Her ligger det kanskje en villet og ønsket uoffisiell linje? For en norsk regjering kan det være altfor politisk ukorrekt å innrømme dette som offisiell politisk rettesnor, spesielt nå som feltdebatten er som den er, med grupper som har sine egne vri, og bevisst feiltolkning foregår.

Kjønnsbalanse er livsviktig for et samfunn, og her er det viktig å stille med åpne kort og ha en åpen og ærlig debatt. I Norge er dette noe forskere og opinionsledere bør kunne ha mer fokus på.