Oscar til Pakistan for dokumentar om vold mot kvinner

Dokumentarfilm om syreangrep som straffemetode har fått Oscar. Slik angrep kan føre til blindhet, forbrenning og varige arr på ansikt og kropp.
Foto: Illustrajonsfoto: Flickr
Den kvinnelige pakistanske filmskaperen Sharmeen Obaid Chinoi hentet i natt hjem Oscar for sin dokumentarfilm ”Saving face”. Dokumentaren handler om kvinner som er ofre for syreangrep.
0Shares

Med sitt filmbidrag ”Saving face” gir Chinoi kvinner utsatt for vold med syreangrep et ansikt, og ved å sette problemstillingen på filmlerretet, bringer hun temaet inn i folks hverdag.

Dokumentaren gir et innblikk i hverdagen til en ansiktskirurg ved navn Mohammad Jawad. Han behandler kvinner som har vært utsatt for syreangrep. Mens han behandler disse kvinnene får vi kjennskap til deres historier. Som regel er angriperen en eller flere personer som har nær relasjon til offeret. Det kan være snakk om svigerfamilien eller andre i nærmiljøet som har fått avslag på sine tilnærmelser, og ofrene er hovedsakelig kvinner. Volden kan blant annet føre til blindhet, forbrenning og varige arr på ansikt og kropp. For ikke å snakke om de psykiske lidelsene som oppstår i kjølevannet av volden.

Utbredt

Denne straffe- og hevnmetoden er særlig utbredt i de sør – asiatiske landene India, Bangladesh Sri Lanka og Pakistan. I Kambodsja er situasjonen imidlertid av en litt annen karakter. I følge en artikkel i New York Times fra 2001 bruker gifte kvinner syremetoden til å straffe sine utroe ektemenns elskerinner. Med andre ord er det kvinnen som får unngjelde i begge tilfeller.

Dokumentaren er særlig viktig fordi den setter temaet på dagsorden. Den gir en svak gruppe en stemme og sympati, noe som forhåpentligvis vil starte en ny debatt om et gammelt fenomen. På den måten vil det kanskje åpne for løsninger som kan få slutt på denne ukulturen. Det er derfor viktig at fokuset etter hvert flyttes fra Oscaren til ofrene.

Fra ord til handling

De senere årene har det opparbeidet seg en rimelig stor informasjonsbase over kvinnerelatert voldsutøvelse fra ulike deler av verden. Det eneste som gjenstår er at noen med makt til å gjøre ord til handling tar tak i materialet og former en handlingsplan som setter en stopper for denne typen vold. På den måten kan det unngås at saken stilner etter at blitzlysene slås av på Oscar-utdelingen.

Eller har slike volds skildringer blitt den nye formen for reality underholdning, hvor vi synes synd på ofrene før vi går å legger oss?