Kan Biden og Harris helbrede USA?

Kan Joe Biden, USAs nyvalgte president, bli en som samler igjen et svært splittet folk?, spør vår kommentarskribent.
Foto: Flickr/J. L. Hervas
Et splittet USA har valgt Joe Biden som sin neste president. Samtidig står bekymringene i kø.

Jeg vil hele nasjonen, og gjenskape USAs sjel, var budskapet fra den nyvalgte presidenten Joe Biden, da han sammen med historiske Kamala Harris, talte lørdag i hjembyen Wilmington foran tutende supportere.

Harris blir historisk som den første kvinnen, og den første med multietnisk bakgrunn, til å bli valgt inn som visepresident. Harris er datter av en indisk mor og en jamaicansk far som innvandret til USA tidlig på 60-tallet. En nærmest ekte amerikansk innvandrer-suksesshistorie.

Kamala Harris er historisk som visepresident. Første kvinne, og første med indisk og afro-karibisk bakgrunn. Kan hun i likhet med Biden samle nasjonen?
Foto : Gage Skidmore

Store deler av verden trekker pusten. Donald Trumps presidentskap og fire år har mildt sagt vært omstridt. Trump har nedbygget allianser, trukket USA ut av internasjonale prosesser, og sådd splid blant folkegrupper. Tilhengerne har i løpet av de siste fire årene hyllet ham som en semi-guddommelighet, mens for motstanderne har han vært en demonisk figur. Trumps uforutsigbare og småautoritære stil, som bryter med alle politiske protokoller, har også bidratt til splittelsen.

Valgkamp etter valg

I skrivende stund er situasjonen etter valget ganske uoversiktlig. Trumps stab har haglet med beskyldninger om valgfusk, og det hele kan gå hele veien til amerikansk høyesterett, som i 2000. Konsekvensene av utfallet, som troligvis avgjøres av menn og kvinner i kapper om noen uker, vil pårvirke USA i årene som kommer.

USA er ikke bare blitt et sterk splittet land, ikke bare mellom majoritet og minoritet, men også innad i gruppene. Hvite kvinner og svarte kvinner stemte langt mer på Biden enn menn fra de samme gruppene. Trump økte oppslutningen blant latinoer og afro-amerikanere, til tross for meningsmålinger som sa det motsatte.

Kjernevelgerne til Biden kom fra de mer velstående og høyt utdannede kyststatene. Her finner vi amerikanerne som har vunnet på de siste tiårene med globalisering. Hjertelandet og rustbeltet stemte også i stor grad på Trump i år, i håp om at en Trump-seier ville fortsette proteksjonismen og beskyttelsen av amerikanske arbeidsplasser. Skal Biden/Harris vinne flere i den tradisjonelle arbeiderklassen, er de nødt til å lykkes med planen om grønne industrijobber. Og det til og med i en nykonstruert økonomi etter en pandemi.

Splittelse, verdikamp og radikalisering

Trumps inntreden radikaliserte deler av Demokratene, som har igjen begynt å snakke om rase og “hvithet”. Identitær tankegang, debatter om kulturell appropiasjon og spørsmålet om av-platforming står sentralt, og preger også progressive fraksjoner i venstreorienterte partier andre steder i Vesten. Endringene handler ikke om det materielle, men om verdier.

Trumpismen har for mange handlet om å fronte et annet kulturelt verdisett. Og det fenger ikke bare majoriteter. Lederen av den høyreradikale gruppen Proud Boys har cubansk bakgrunn, og afro-amerikaneren Candace Owens fremmes som en av de politiske oppinionslederne som kan gjøre denne formen for konservativ nasjonalpopulisme mer spiselig, og mer salgbart blant USAs svært varierte minoritetsgrupper.

Spørsmålet vi kan stilles oss fra 20. januar neste år, er om Biden og Harris klarer det de har sett seg for som en av sine fremste oppgaver? Å hele landet, å samle folk igjen etter fire år som blant annet kulminerte i de mest voldelige opptøyer USA opplevde siden Rodney King-drapet på 90-tallet?

Oppgaven tror jeg blir formidabel. Sammenliknet med 90-tallet har deler av Demokratene gått langt til venstre. Grupper som Antifa, og de mest radikale i BLM-bevegelsen på den ene, samt Proud Boys på den andre siden, har fått lov til å prege gatebildet. Universiteter har blitt slagmarker. Sosiale medier sensuranklages, mens hatytringer alle veier gjør nettet giftig. Familiemedlemmer har ikke snakket med hverandre på fire år. Folk møter opp utenfor valglokaler med våpen, mens en sittende president kommer med utspill som gjør landets demokratiske prosess mindre legitimt.

USA er langt unna det de fleste av oss vil se på som “normal tilstand”, noe som er bekymringsverdig. Vi snakker om verdens ledende supermakt, selv i en ny flerpolar verden.

Ledelsen i Demokratene valgte taktisk og klokt to avradikaliserende og moderate figurer i Biden og Harris. To politikere som kan gjøre en langt bedre jobb med å bremse de mest ytterliggående i eget leir enn det Trump gjorde.

For USA er dette en ny sjanse. Kulturkrigen som har herjet landet tærer samfunnsmessig og politisk, og vil gjøre avstanden mellom folk så uendelig, at man ikke lenger kan snakke om majoritet og minoritet, røde eller blå stater, men hvor folk ser hverandre på som fiender uten mulighet til sameksistens. Om fire år kan Trump, eller annen med samme ideologi, vinne på Bidens og Harris´ feilsteg.

Sjansen må tas og brukes godt. Til å helbrede landet, og gjenskape den sjelen som Biden nevnte i sin tale.