I intervjuet gir hun uttrykk for at slike ekteskap er like legitime som ekteskap basert på kjærlighet, og dessuten forsvarer hun sitt standpunkt med å argumentere for at arrangerte ekteskap ikke nødvendigvis innebærer tvang.
Uttalelsen har antageligvis fått en del folk til å sette poteten i vrangstrupen. Samfunnsdebattenten Ronny Alte, tidligere tilknyttet Norwegian Defence League (NDL) mente vår “nye, muslimske kulturminister” forsvarte det som han i praksis så på et tvangsekteskap.
– Slik jeg kan se det er hennes uttaleser i strid med Norges lover og bør få konsekvenser for hennes fremtid som minister. Vi kan rett og slett ikke ha en statsråd som etter kun få dager i ministerstolen åpent går ut og forsvarer lovbrudd.
Feilkobling
Utifra premisset om at arrangert er det samme som tvang gjør faktisk Alte, i min mening, en feilkobling.
Selvsagt skjønner jeg også poenget hans. For er det en ting man opplever i mange ikke-vestlige miljøer er at disse “arrangementene” ofte bærer sterk press om konformitet, slik det var tilfelle i Norge og andre industrialiserte land frem til 50- og 60-tallet.
Å gifte seg og føre slekta videre har vært, og til en viss grad er og forblir normalen. I Norge er denne normalen et samboerforhold, mens i andre kulturer er det et ekteskap. Opprettholdelsen av denne normalen mener jeg sees på som viktig på tvers av kultur. Også andre innvandrerkulturer, særlig katolikkene, ser det som et stort pluss en mann med kone og kjernesunne unger. Å se på dette som et rent muslimsk fenomen blir dermed også unøyaktig.
Når innledningsprosessen det skjer i arrangerte former, med to voksne som gir sitt samtykke til å treffes for å se om de passer så kan dette knapt kalles tvang. Utifra Altes tvangsdefinisjon så vil det å gå inn på matchmakingtjenester som f. eks. sukker.no kanskje også sees på som tvang? En slags norsk versjon av arrangert ekteskap?
Kalkulert risiko
Når det gjelder Tajik så var hun snar om å bruke termen “prinsippielt legitimt”. For henne var dette en kalkulert risiko, spesielt med tanke at ikke bare Alte, men også de som ikke er hans meningsfeller vil naturlig koble “arrangert” opp mot “tvang”. Tajik kunne bli feiltolket og misforstått, bevisst eller ubevisst.
Likevel, selv om måten det kunne oppfattes på har slått uheldig for henne til en viss grad, så har hun slettes ikke oppfordret til lovbrudd. I intervjuet forklarer hun også utfordringene med det hele og sier også at dette ikke vil være noe fremtidsalternativ for henne.
Skillene mellom arrangert og tvang, om hva som er kulturelt akseptabelt eller ei, kan i mange tilfeller oppfattes som hårfine. Og derfor bør både statsråder, samfunnsdebattanter, politikere og andre trå varsomt når de åpner denne pandoras boks av en problemstilling.