Innvandring kan denne gangen bli temaet ingen vil snakke om i valgkampen.
Foto: Amnesty
Kristelig Folkeparti og Venstre skyr innvandringstemaet som pesten, fordi de er ansvarlige for en politikk som de egentlig ikke kan stå for, skriver Aslak Bonde i dette innlegget.

I valgkampen kan det bli mindre diskusjon om innvandring og integrering enn det har vært på flere tiår. Selv Frp kan komme til at andre valgkampsaker er bedre.

Når Frp styrer flertallet

Da forslaget til statsbudsjett ble behandlet i Stortinget i starten av desember, var det mye diskusjon om bevilgningen til Human Rights Service (HRS), men det var ganske få som fikk med seg at stortingsflertallet stemte for enda flere innstramninger i innvandringspolitikken enn det Frp hadde forhandlet seg frem til i budsjettavtalen. Arbeiderpartiet fremmet nemlig under debatten flere enkeltstående forslag som gikk i ulike retninger. De innvandringsliberale forslagene ble nedstemt, mens innstramningene ble vedtatt. KrF og Venstre stemte imot sin overbevisning i respekt for budsjettavtalen med Frp.

Arbeiderpartiets motiver for å fremme forslagene kan man bare spekulere i. Partiets ledelse må ha forstått at det som isolert sett under tvil kunne presenteres som en balansert pakke – med både humane og strenge forslag – ville ende opp som et bidrag fra Ap til å skjerpe inn politikken ytterligere. 

Når Frp i realiteten styrer flertallet, var det ikke annet å vente enn at Aps forslag om å be regjeringen fremme forslag til skjerping av underholds- og tilknytningskrav i familieetableringssaker ble vedtatt, mens for eksempel forslaget om å sette av en ekstra pott med penger for å hjelpe innvandrere og flyktninger i såkalt «fattige vertsland» ble nedstemt.

Ingen viktige partier vil snakke om innvandring

I dagens politiske klima var det heller ikke annet å vente enn at Aps manøver ble forbigått i relativ stillhet. Det er alltid en gruppe av veteraner og relativt perifere tillitsvalgte som reagerer når Ap viser frem sin strenge innvandringspolitikk, men de som er sentrale i styre og stell nå er musestille. Arbeiderpartiet sliter så hardt på meningsmålingene at alle de som vil opp og frem i partiet slutter seg til rekkene.

I de andre partiene er det heller ikke mange som vil snakke om innvandrings- og integreringspolitikk for tiden. Kristelig Folkeparti og Venstre skyr temaet som pesten, fordi de er ansvarlige for en politikk som er langt fra det de egentlig kan stå for. Høyre vil selvfølgelig holde seg unna et tema som viser hvor stort sprik det er i den flertallskonstellasjonen Erna Solberg bygger sin politikk på.

På rødgrønn side har Senterpartiet for lenge siden bestemt seg for at det skal ha en minst like streng innvandringspolitikk som Ap og Høyre, men partiet er også bestemt på at det i størst mulig grad skal snakke om sine egne saker: Distriktspolitikk og kamp mot såkalt skrivebordspolitikk skapt av virkelighetsfjerne eliter.

Rødt og Miljøpartiet de Grønne var selvfølgelig krasse i sin kritikk av Ap da de nye innstramningsforslagene ble vedtatt den 3. desember, men de er små og dessuten har de andre politiske saker som det er viktigere for dem å snakke om. Eneste parti på rødgrønn side som ser seg tjent med at innvandrings- og integreringspolitikken kommer på dagsorden er SV. Det ønsker å være bredere i sin politikk-tilnærming enn Rødt og MdG. For SV-strategene går liberal innvandringspolitikk sammen med en rødgrønn solidaritets- og miljøpolitikk som samlet sett kan fremstå som fristende for veldig mange Ap-velgere.

Det er bare SV som vil snakke om innvandrings- og integreringspolitikk, og da kommer ikke temaet til å få mye oppmerksomhet

Slik kommer det antagelig til å være frem mot stortingsvalget 13. september. Det er bare SV som vil snakke om innvandrings- og integreringspolitikk, og da kommer ikke temaet til å få mye oppmerksomhet.

Frp bør tone ned innvandringspolitikken

Men hva med Fremskrittspartiet? Partiet pleier nesten alltid å lansere forslag i valgkampen som er såpass strenge at det blir debatt om innvandrings- og integreringspolitikk. Spesielt mye oppmerksomhet blir det hvis Frp stiger på meningsmålingene samtidig som det lanserer innstramningsforslag som gjerne er på kanten av både folkeretten og det som har blitt ansett som anstendig tidligere.

I år er det en del faktorer som tilsier at Frp ikke vil snakke så høyt om innvandring. Den ene er at det er blitt stadig vanskeligere å skille seg fra Ap, Høyre og Sp. De tre partiene sørger hele tiden for å justere sin politikk slik at Frp ikke fremstår som veldig annerledes enn dem i innvandringspolitikken. Fremskrittspartiet blir presset stadig lenger ut i det ekstreme, dersom det skal lykkes med å adskille seg tydelig fra de andre store partiene.

På den ekstreme høyresiden ønsker ikke dagens Frp-ledelse å være. Utrenskningene som nå pågår i fylkeslaget i Oslo kommer fordi Siv Jensen og hennes folk tror at det er stadig færre velgere å hente på å fremstå som mer eller mindre fremmedfiendtlig. Generelle holdningsundersøkelser viser at folk flest blir stadig mer positivt innstilt til innvandrere og folk med mørk hud.

Når Frp-ledelsen leser slike målinger, samtidig som den mener at det kan være mulig å plukke mange Høyre-velgere som mener at Erna Solberg er blitt for pragmatisk og at partiet hennes er blitt for opptatt av dyre symboler i klimapolitikken, er det ikke tvil om hva den bør gjøre: Tone ned innvandringskritikken og fremstille seg selv som det rene og ranke høyre-partiet.

Innstramningene som ikke rapporteres

Derfor er antagelsen at det blir mindre snakk om innvandring og integrering i årets valgkamp enn på veldig lenge. Så er spørsmålet hva det betyr for selve politikken. Det har vært valgkamper der den høylytte retorikken om innvandrings- og integreringspolitikk har vært så krass at den i seg selv både har ført til innstramminger i etterkant og mer fremmedfiendtlighet blant en del av befolkningen.

Samtidig er erfaringen fra desember at det for de største partiene kanskje er i overkant lett å stramme inn politikken når det nesten ikke rapporteres om det i mediene. Valgkamp-oppmerksomhet kan være bra.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.