Flyktninger – innbyggere uten kommune

Overgangen fra mottak til et normalt bosted viser seg ofte å være lang, og for langvarig ifølge kommentarforfatterne. Foto: Illustrasjon.
Foto: Utlendingsdirektoratet/flickr
Alle som har rett til å oppholde seg i Norge, bor og lever i en kommune. Men for 3 900 flyktninger gjelder ikke dette. De er nye innbyggere i Norge uten kommune – de bor på statlige mottak.  Dette er uheldig for den enkelte flyktning og det er ulønnsomt for Norge.
Geir Barvik og Frode Forfang
Latest posts by Geir Barvik og Frode Forfang (see all)

Det koster, både menneskelig og økonomisk, å la flyktninger sette fremtiden in på vent i asylmottak hvor det ikke er meningen at de skal være. Vi trenger derfor nye virkemidler som kan bidra til raskere bosetting av flyktninger etter at de har blitt innbyggere i Norge.

Det er den enkelte kommune som i dag vedtar hvor mange flyktninger de skal bosette. Mange kommuner gjør en svært god jobb, både med å bosette flyktninger og med å lose dem inni det norske samfunnet gjennom kvalifisering og utdanning. For mange kommuner er vellykket bosetting og integrering viktig for befolkningsutvikling og sysselsetting.

Venter et halvt år
UDI har redusert tiden det tar å behandle asylsaker til i snitt fire måneder, slik at de som har rett til å bli i Norge raskest mulig kan komme i gang med et vanlig liv. De 3 900 flyktningene i norske asylmottak har fått innvilget opphold, og er klare for å starte et nytt liv i Norge. Men de venter på å få lov til å flytte til en kommune. I gjennomsnitt venter de et halvt år, og 250 av dem har ventet over ett år.

Kommunene har hver for seg gode forklaringer på at de ikke kan ta imot flere: Det er vanskelig å finne egnede boliger. Noen kommuner vil gjerne gjøre en best mulig jobb for flyktninger de allerede har tatt imot. Noen kommuner mener de ikke blir godt nok kompensert av staten, spesielt for grupper som trenger særskilt oppfølging.

Behov for mer automatikk
Uansett om bosettingspolitikken fremover fortsatt skal baseres på kommunenes frivillighet eller en lovhjemlet bosetting: Det er behov for mer automatikk i hvordan flyktninger bosettes i kommunene etter at de har blitt innbyggere i Norge.

Vi trenger nå bedre og nye virkemidler for å løse bosettingsoppgaven. Både staten og kommunene har et ansvar for å finne bedre løsninger. Verken flyktningene eller det norske samfunnet er tjent med at situasjonen fortsetter som nå.

Geir Barvik er direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Frode Forfang er direktør i Utlendingsdirektoratet. Kronikken sto på trykk i VG 22.1.2013. Hvis du vil lese hele teksten klikk her