Seks asiatisk-amerikanske kvinner ble ofre i masseskyting i Pennsylvania forrige uke, hvor gjerningsmannen etterforskes for mulig hatmotiv.
Skytingen har ført til flere dager med protester over store deler av landet blant asiatisk-amerikanere, som i større grad føler seg utsatt for hat og vold som følge av pandemien.
Statistikken gir asiatisk-amerikanerne rett i sin bekymring. For etter at pandemien kom til USA for litt over ett år siden, har hatkriminaliteten mot amerikanere av asiatisk opphav økt. Tall fra Center for Study of Hate and Extremism viser at hatkriminalitet mot asiatisk-amerikanere har økt med 149 prosent i 16 amerikanske storbyer det siste året. Flere føler seg hetset, og voldsutsatt.
Stereotypier herjer
Joe Bidens forgjenger Donald Trump kalte pandemien for “Kina-viruset”, noe mange blant amerikanske kommentatorer mener bidro til fryktklimaet mot asiatisk-amerikanerne.
Historisk er dette en innvandrergruppe som også har slitt med sterke stereotypier rettet mot seg. Asiatiske menn har ofte blitt portrettert som lite mandige, kvinnene som eksotiske og overseksualiserte. Asiatere skal være suksessrike, og gjerne gode i realfag. “Kina-øyne”, Bruce Lee-parodier og tullespråk har lenge vært en del av komediarven.
Historiske røtter
Anti-asiatiske holdninger er samtidig ikke noe nytt i USA. Kinesisk innvandring til California sent på 1800-tallet ble stoppet fordi man fryktet at de kunne vokse seg “for store”, og at dette kunne gå på bekostning av den hvite utvandringen fra øst til vest. Under annen verdenskrig ble japansk-amerikanerne tvangsdeportert internt, spesielt i de vestlige delstatene, hvor flesteparten holdt til.
Asiatisk-amerikanere er samtidig noe av det nærmeste man kommer en suksesshistorie blant innvandrergrupper, hvor mange scorer høyere på levevilkår enn andre innvandrere, og enkelte grupper blant hvite. Flere ser på seg selv som amerikanere, og flere stemmer konservativt og republikansk enn andre innvandrergrupper, ettersom veldig mange flyktet fra kommunistregimer.
Ligger ikke lenger lavt
I motsetning til grupper som latinoer og afro-amerikanere har asiatere sjeldent laget oppstyr rundt sine egne rasismeopplevelser. Holdningene skulle bekjempes ved å jobbe hardt, istedenfor å være systemkritiske.
Nå kan de seneste tids protester markere et skille. Som en 54 år gammel sier i et intervju til New York Times:
– Jeg har feid det unna, ligget lavt og arbeidet hardt. Men denne gangen kan jeg ikke være stille.
Kamp mot hat
USAs president Joe Biden inviterer til å ta et tak mot denne formen for hatkriminalitet. I et allerede sterkt polarisert USA, som i 2020 hadde et opprivende valgår og flere måneder med til tider voldelige protester, kan dette vise seg å bli vanskeligere enn først antatt.
Kombinasjonen usikker samfunnsklima, sterke etniske spenninger, pandemi og lettere våpentilgang gjør at syndebukk-tankegangen omsettes til reell voldsutøvelse.
Her hjemme er Manshaus-drapet på sin egen kinesiskfødte adoptivsøster, før han prøvde å angripe en moské i Bærum, det klareste eksempelet på voldshat mot asiatere i Norge.
Samfunnstilstanden i Norge er samtidig annerledes. Vi har ikke det samme negative potensialet som USA. Nordmenn får pandemimidler av staten, men selv det kan i det lange løp ikke være en totalforsikring mot syndebukk-tankegang mot enkelte innvandrergrupper. Hvis det er noe vi kan lære av hat-kriminaliteten i USA er at vi må ta riktige, gode og langvarige grep for å unngå liknende tilstander her hjemme.
