Foto: Jarle Vines
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Solveig Horne (bildet) er navnet på den som tar over for SVs Inga Marte Thorkildsen som barne-, likestillings- og integreringsminsiter.
Frp-politikeren Horne (49) ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland i 2005 og gjenvalgt i 2009. I årevis har hun vært kommunepolitiker i Sola og fylkespolitiker i hjemfylket. Som første nestleder i familie- og kulturkomiteen tippet jeg også henne i min hjemmesnekrede regjeringskabal til å overta ansvaret for den overnevnte posten.
Gulrot og pisk
I handlingsprogrammet for 2013-2017 står det at Fremskrittspartiet vil at Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets skal begrenses kraftig. I den senere vedtatte borgerlige erklæringen er denne språkdrakten erstattet med et mer nøytralt begrep som “innstramninger”, uten å nevne kulturtilhørighet eksplisitt.
Samtidig har Horne gitt uttrykk for at et Frp i regjering må holde seg til vedtatte konvensjoner.
– Vi skal ta imot vår del av kvoteflyktninger. Innvandrere som ikke får oppholdstillatelse, og som heller ikke blir kastet ut av landet, er problemet, sier Horne i et intervju med Dalane Tidende.
Samtidig som hun holder seg innenfor partiets ideologiske rammer, har hun kommet med uttalelser som gjør at hun også kan oppfattes som en del av Frps “mykere fløy”. Horne har blant annet gitt uttrykk for at det skal bli lettere for innvandrere å jobbe med det de utdannet seg til i hjemlandet, og at de er en ressurs for det norske samfunnet.
Balansekunst
I et dialogforum med Mira-senteret var Horne også snar om å ta til motmæle mot navnediskriminering, og for et større mangoldsfokus i sitt parti.
– Norge hadde ikke fungert uten alle arbeidsinnvandrerne som gjør godt arbeid. Vi kvinner i FrP må snakke mer positivt om det flerkulturelle samfunnet.
Utifra hennes meninger og ståsteder virker det som om Horne som BLD-minister vil følge i de samme porteføljesporene, og at de politiske prioriteringene vil ligge på integreringsarbeidet, slik det til en viss grad har vært hos forgjengeren Thorkildsen. Horne vil sikkert oppfattes som pragmatisk konsensuspolitiker, villig til å balansere mellom partiretorikk, borgerlige føringer og opposisjonens kommentarer.
Samtidig blir statsrådsansvaret ingen noen dans på roser. Horne vil måtte ta på seg vanskelige beslutninger som mange vil si seg uenige i, særlig når det gjelder asylbarna. Her er det mange som mener den nye blå regjeringens, og særlig Frps politikk, ikke tilfredsstiller kravene til human behandling. Et annet spesnningspunkt er hvor mye hensyn vil hun ta til innvandrermiljøene, spesielt med tanke på at dette er et politikkområde som angår dem i høyeste grad. Vil Horne være like lydhør som Thokildsen?
Utgangspunktet er det lite uvisshet om. Spørsmålet blir om og hvordan Horne takler den (makt)politiske balansekunsten.
