Vi trenger å vite mer om hvorfor mange fotballfans buer når fotballspillere tar kneet, skriver kommentarforfatteren.
Stadig oftere blir fotballspillere buet på når de tar til standpunkt for anti-rasisme ved å knele før kampstart. Få har kommet med gode forklaringer på hvorfor dette hender.
239Shares

Fotball-EM er i gang og millioner av tv-tittere i Europa og verden over skal i en måned følge et mesterskap som har vært sårt savnet etter et års utsettelse.

Fjorårets anti-rasismekampanjer i kjølvannet av opptøyene i USA etter politidrapet på George Floyd preger fotballens institusjoner, spesielt i den engelsktalende verden.

I Premier League, og andre ligaer i Storbritannia, ble logoen til Black Lives Matter-bevegelsen inkorporert i klubbdrakter etter at ligaene startet opp igjen etter nedstengningen i juni 2020, en måned etter politidrapet, og påfølgende voldelige opptøyer i USA og flere steder i Storbritannia.

Gesten som har vedvart siden den gang er “kneet”, og har sin opprinnelse fra den amerikanske fotballspilleren Colin Kaepernick i 2016, som knelte under nasjonalsangen i protest mot politidrapene i Ferguson i 2015 og ga oppstarten til Black Lives Matter-bevegelsen.

Fra protestgest til kontrovers

Forskjellen fra 2015 til 2020/21 er slående. Kaeperneck ble sparket fra klubben sin og hundset på sosiale medier av høyreorienterte amerikanere. Nå er gesten blitt nærmest allemannseie etter Floyd-drapet, og virker nærmest som et fast rituale før avspark.

Likevel er det én ting en kan merke seg etter hvert som fans har kommet tilbake til stadioene. Nemlig buingen som spillerne utsettes for. Sjokkerte nyhetskommentatorer har forsøkt å nedtone fenomenet, og avvise de som buer som “uutdannede” som mildeste kategori.

Samtidig virker det som om det mangles en ordentlig diskusjon rundt gesten, hva det betyr, og om man skal avvise fansen som buer som “rasistiske og nedrige”.

Nylig har blant annet avisen The Sun laget en oversikt over hvilke lag som utfører gesten, og hvilke som ikke utfører gesten

Vi må helst over til alternative medier, både på høyre- og venstresiden, for å kunne se en ærligere debatt om hva dette fenomenet innebærer. For det er ingen tvil om at gesten oppfattes som en politisering av fotballen, og at mange er ukomfortable med dette. Englands fotballspillere ble buet på før kampstart i de to treningskampene som de spilte i Middelsborough, i Nord-England, mens reaksjonen var langt mer positive blant publikum på Wembley i multikulturelle London.

Engelsktalende land fører an

Kneet splitter fotball-Europa, og sees mer som et “amerikansk eller britisk fenomen”. Hverken italienske Serie A, spanske La Liga eller tysk fotball har gjort gesten institusjonalisert, og henviser til “Respect”-kampanjene som fantes fra før av.

I landene i Øst-Europa har gesten blitt sterkt negativisert. Polens fotballpresident uttalte før en privatkamp i vår mot England at ” vi polakker kneler kun for Gud”. Ungarske supportere forrige uke buet ut knelende irske spillere i siste oppvarmingskamp før EM-start, og fikk støtte av landets statsminister.

Gareth Southgate, Englands trener, tviholder på gesten. Men hverken han eller spillerne lykkes med å nå frem til fansen, som ser dette som støtte til en “venstrevridd organisasjon”, politisering av fotballen, og import av amerikansk kulturkamp. En gest som skulle markere avstand til rasisme ser ut til å miste sin kraft, og forbindes i stedet med noen helt annet. Folk trenger å bli forklart forskjellen på BLM som radikal politisk bevegelse, og konseptet at “svarte liv har betydning” når de er ekstra rasismeutsatt. Her har opinionsledere ikke nådd frem, og i stedet idiotforklart fansen som buer. Fotballen blir et speilbilde på dagens splittede samfunn, i en tid hvor spillet skal ha en samlende funksjon.

For hva skjer så videre når stadioene fylles opp igjen? Hva om man får mer buing? En gest som skulle skape samhold og understreke medmenneskelighet ender opp med å skape enda mer splittelse.