Kasakhstan og Norge har inngått en forhold som er preget av ønske om tosidig samarbeid, noe som er viktig i en stadig mindre stabil verden.
Foto: Kasakhstans Ambassade i Norge
Nylig arrangerte Kasakhstans ambassade 30-årsmarkering i stor stil, og med norske informasjonsrådgivere involvert. For begge land handler det om gjensidig utbytte.
84Shares

For et par uker siden arrangerte man et digitalt seminar i Oslo med deltakere fra Kasakhstan og Norge, som samlet mellom 300 og 400 deltakere.

En av paneldeltakerne var tidligere statsminister, og Kasakhstan-vennen Kjell Magne Bondevik. I en pressemelding uttalte han følgende:

– Det har vært interessant å følge Kasakhstan gjennom disse 30 årene. Jeg husker da jeg første gang møtte president Nursultan Nazarbayev på World Economic Forum for mer enn tjue år siden. Jeg opplevde en leder som hadde høyere ambisjoner for
landet sitt enn de fleste ledere hadde. Jeg forsto at Kasakhstan ønsket å finne sin plass og bli en trygg og forutsigbare spiller på den globale arena.

Også NRKs tidligere Moskva-korrespondent Hans Wilhelm Steinfeldt var med på seminaret, og var særlig opptatt av at når man skal bedømme Kasakhstan, “så måtte man huske på landets lange føydalistiske historie”.

Norsk interesseområde

Yerlan Zeineshev, direktør for avdelingen for økonomisk politikk i landets utenriksdepartement, fortalte videre om Kasakhstans positive økonomiske utvikling og vektla særlig hvordan landet legger til rette for investorer og selskaper som vil arbeide i Kasakhstan. Han understreket hvor tungt landet nå investerer i infrastruktur og det faktum at landet er selve knutepunktet mellom øst og vest, og nord og sør.

Kasakhstans har engasjert kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, så det er tydelig at landet er opptatt av å bygge et positivt omdømme blant nordmenn, og særlig politikere og investorer. Nylig hadde man også en kulturfestival, som benyttet Thor Heyerdahls navn.

Så er spørsmålet; hvorfor er landet så interessert i å samarbeide med Norge?

Første svar sier seg selv. Zeineshev og norske storbedrifter som vil finne veien til kasakhiske markeder, og andre land i regionen finner enighet. For kasakherne handler det om tilgang til norske produkter, for Norge investeringer i en sterk voksende økonomi.

Kasakhstan som Norge er også nasjoner av lik regional betydning. I en tid preget av geopolitisk uforutsigbarhet, med USA og EU som vakler, og et Kina som vinner frem terreng i verdensarenaen, er det desto viktigere med ulike former for multilateralt samarbeid nasjoner imellom. Stormaktspolitikken kan bli mer markant, og derav vil mindre land få et behov for å jobbe sammen.

Sentral-Asia som Baltikum

For rike Norge er Sentral-Asia blitt et nytt interesseområde. Norsk-kasakhiske forbindelser går tilbake til 90-tallet og kasakhisk uavhengighet, men først i de senere årene har man styrket kraftig de økonomiske relasjonene.

Fra før av har store norske bedrifter som Telenor, Equinor (Statoil) og Narvesen etablert seg i Baltikum. Satsingen har vært årelang og målrettet. Næringslivet ser nå med stor interesse på vekstpotensialet i Sentral-Asia, og særlig Kasakhstan, et av landene som har åpnet seg opp for vestlige investorer mot at landet går i en mer demokratisk retning. For det er ennå langt frem til landet kan oppfattes som fullverdig demokratisk etter norske og vestlige standarder.

Det er ennå langt frem til landet kan oppfattes som fullverdig demokratisk etter norske og vestlige standarder.

Norsk og vestlig involvering kommer heller uten forpliktelser, en fra før av kjent fremgangsmåte, og det kan hjelpe landet på vei mot mer folkestyre.

Kasakhstan satser sterkt på gode forbindelser til vestlige land, som et fullgodt alternativ til de rådende forbindelser man har med de to store naboene Kina og Russland. Landet er også stort geografisk, og har viktig geopolitisk og strategisk beliggenhet.

Religiøst er Kasakhstan majoritetsmuslimsk, men som andre gamle sovjet-stater veldig sekulært. 30-årsmarkeringen fremmer landets tradisjon for toleranse og mangfold, og kasakhene har i likhet med nabolandene slått hardt ned på islamisme og jihadisme, spesielt med tanke på hvordan disse to fenomenene har preget Afghanistan og Pakistan, en ustabil og en annen krigsherjet stat i nærregionen.

Ulike sfærer

Som tidligere sovjet-republikk har man også langvarige forbindelser til russerne, og man har også sterke språklige og kulturelle tilnærminger til den tyrkisk-språklige sfære, noe man også deler med de andre naboene i regionen. Gjennom denne formen for økonomisk tilnærming til vestlige land som Norge, USA og flere andre har man også en ekstra geopolitisk akse man kan benytte seg av. Landet er i tillegg rikt på naturressurser, og bygger ut storslåtte byer som Nur-Sultan, landets nye hovedstad i flere år.

For Norges del handler dette om å utøve myk makt (soft power) gjennom økonomisk tilstedeværelse og diplomati. Norge er et NATO-medlem med begrenset militær kapasitet. Norges utenrikspolitiske interesser ligger i å fremme egen og andres økonomier, og dermed også sikre stabilitet i en stadig mer uoversiktlig verden.