Kan asylstriden mellom EU og Polen føre til brudd? Konsekvensene vil være store for begge parter, mener kommentarforfatteren.
Foto: Daniel Beilinson/Creative Commons
Et grensedrama mellom Polen og Hviterussland kan få ringvirkninger hele veien til Brussel.
14Shares

Grensekonflikten mellom EU-landet Polen og Hviterussland, hvor flyktninger og migranter har havnet i et spesielt søkelys, truer med å gjøre et allerede vanskelig forhold mellom Polen og EU enda vanskeligere.

Forsvarsminister i Polen, Mariusz Blaszczak, avviser kritikken av landets harde grensepolitikk overfor asylsøkere, og øker antallet soldater fra 7.500 til 10.000.

Både Polen og Litauen har anklaget Hviterusslands statssjef Aleksandr Lukasjenko for å lempe på grensekontrollene i et bevisst i et forsøk på å bruke migrasjon som brekkstang overfor EU, som gjengjeldelse for EUs sanksjoner mot landet.

VG skriver i sin nettutgave 17.10:

Migranter forteller om reisebyråer som selger «pakketurer» til EU-land via Hviterussland. I realiteten møter de en stengt grense, og blir brikker i et politisk spill – med livet som innsats.

Langvarig konflikt med EU

For Polen handler det om å styrke grensen mot Europas siste diktatur, men også understøtte egen restriktive linje.

Under siste migrasjonskrise i 2015 var landet sammen med Ungarn to av de minst villige til å ta imot de flere hundretusener som kom fra krigsherjede områder som Syria og Afghanistan. Landene ønsker ikke stor immigrasjon, og har i det hele tatt fokus på å være “kulturelt og nasjonalt bevisst”. Vesten sees som “ødelagt av storinnvandringen”.

Situasjonen fem-seks år senere har ikke endret seg til det bedre. Landets nasjonalkonservative regjering har spisset narrativet ytterligere, en utvikling som også har skjedd i de fire andre Visegrad-landene (Ungarn, Tsjekkia og Slovakia).

For Polen er også grensesituasjonen i øst noe som fører til problemer lenger vest, i forhold til Brussel. EU-kommisjonen holder tilbake et flere titalls millioner i EU-midler til Polen, etter en langvarig juridisk konflikt mellom de to partene. Nylig besluttet landets grunnlovsdomstol at EUs lovverk bør underordnes det polske. EU anklager også den sittende nasjonalkonservative regjering med å undergrave frihetsprinsipper som er essensielle for EU-medlemmer.

Nå har polakkene ifølge ABC Nyheter erklært unntakstilstand ved grensen, rullet ut piggtrådgjerder og satt inn væpnede soldater mot migrantflommen, noe som også har skjedd i Latvia og Litauen.

Asyl og innvandring som skillelinje

Så langt er det Polen og Ungarn som har stått for den hardeste linjen på asyl og innvandring av de nye landene i øst. Spørsmålet man må stille seg er hvordan utviklingen vil gå videre.

En mulighet er å finne et felles løsning, hvor EU og Polen blir enige om at flere slipper inn, og at polakkene oppgir sin svært innvandringsrestriktive politikk. Sannsynligheten for dette er svært liten, i og med at også langt mer innvandringsliberale EU-land som Tyskland strammer inn. En må også ha i mente at landene i øst heller ikke er like attraktive. Landene i vest har flere generasjoner med etablerte miljøer fra samme opprinnelsesland, og velferdsstatene i landene i øst er mer begrenset. Land som Polen vil nok ikke bli innvandringsland i de neste årene, men heller fortsette å være en transittland.

Et annet utfall er at den hjemlige opinionen i Polen blir såpass fiendtlig overfor EU at et brudd på lik linje med Storbritannia kan tvinge seg gjennom. Avstanden mellom et stadig mer konservativt og nasjonalistisk Polen, og et stadig mer progressivt og føderalistisk EU øker og kan være avgjørende. EU har ved flere anledninger foreslått felles asyl- og innvandringspolitikk blant medlemsstatene. I land som Polen vil dette oppfattes som en overkjøring av landets selvråderett.

Skulle denne konflikten utvikle seg videre, kan flere av Visegrad-landene gå samme vei som Polen. I en internasjonal kontekst, hvor vestlige verdier er sterkt svekket, og EUs posisjon er sterkt utfordret, kan denne konflikten få enorme konsekvenser for begge parter, men mest for Brussel.