Ny kritikk mot Brochmann-rapportene

To ulike fremstillinger av samme regnskapstall.
Foto: Firuz Kutal
Det først nå det kommer sterk faglig kritikk av "innvandringsregnskapet" fra forskerhold. 

Da Ap var i regjeringen i perioden 2009 – 2013 med Jens Stoltenberg som partileder var det høyrefløyen i Ap som satt med nøkkelstillinger. Det var i denne perioden Brochmann-utvalget ble nedsatt og det såkalte «innvandringsregnskapet» ble bestilt. Politisk ledelse i det aktuelle departementet tilhørte høyrefløyen i Ap. Og utvalgets leder og medlemmer ble utpekt av statsråden. Og utvalget bestilte nødvendige rapporter og underlagsmateriell fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Utrop har vært kritisk til rapporten fra Brochmann-utvalget og det materialet fra SSB som rapporten tok utgangspunkt i. Derfor gikk Utrop til det skrittet å lage et eget innvandringsregnskap for et enkeltår for å få fram manglene i SSB rapporten. Det er strengt tatt ikke Utrops oppgave, men der andre forskere og forskningsmiljøer tiet, talte Utrop. Og det var nødvendig.

I 2017 har rapporten fra SSB igjen blitt aktualisert som følge av striden i SSB mellom den avgåtte sjefen Christine Meyer og Finansdepartementet hvor Siv Jensen (FrP) er statsråd. Det er først nå kollegaer i SSB tar til ordet om «innvandringsregnskapet».

Norge tjener milliarder på førstegenerasjonsinnvandrere. Legger vi også til sparte utgifter, er det snakk om rundt 40 millarder per år, viste rapporten fra 2013 som var utarbeidet av NyAnalyse på oppdrag fra Utrop.
Foto : Leon Espinosa

Kritikk mot kollega
Den mest internasjonalt anerkjente forskeren i SSB, Rolf Aaberge (68), sier til VG at «innvandringsregnskapet» til kollega Erling Holmøy aldri skulle vært godkjent, og at det ikke er forsvarlig å bruke det som grunnlag for politiske beslutninger. Aaberge er sikker på at Holmøys rapport ikke hadde overlevd en internasjonal kvalitetskontroll. Til nå har Aaberge, som har vært ansatt i SSB i 40 år og er den av byråets forskere som er publisert mest internasjonalt, ikke uttalt seg om innvandringsregnskapet.

Kritikken gjelder ikke bare rapport to, men også den første rapporten til Brochmann.

Han sier: – Bruken av befolkningsprognosene er helt avgjørende for resultatet av kostnadsberegningene. Når du skal si noe om hvordan befolkningens størrelse og sammensetning utvikler seg hundre år fram i tid, så må du si noe om utviklingen av dødelighet. Veldig usikkert. Du må si noe om fruktbarhet. Veldig usikkert. Du må si noe om hvor stor innvandringen blir. Veldig usikkert. Og du må si noe om utvandring. Alt dette er svært usikkert. Slik har det alltid vært. Det viser historien. Det er faktisk utfordrende nok å gi en presis beskrivelse av hvordan den historiske befolkningsutviklingen har vært. Derfor er det lite meningsfullt å si noe om hva som skjer hundre år fram i tid.

I 2013 utarbeidet NyAnalyse et innvandringsregnskap på oppdrag fra Utrop som viste overskudd dersom man regnet på inntekter og kostnader for ett år.
Foto : Claudio Castello

Forsinket kritikk
Det er sterk kritikk den erfarne forskeren fremsetter. Og den burde han kommet med mye tidligere. Vi trenger faglig kritikk av viktige rapporter som denne, og dersom forskere ikke våger å kritisere av frykt for å bli uthengt i miljøet eller bli stemplet vil dette ikke gagne demokratiet.

I etterkant av Brockmann-utvalgets rapport har både rødgrønn og blåblå-regjering basert en god del politikk på nettopp disse rapportene. Denne rapporten har vært gjenstand for bruk og misbruk både av politikere og enkeltpersoner i kommentarfeltene. For innvandrings kostnad er noe som brukes som et argument for å redusere innvandringen til Norge.

Aaberge sier til VG at han er meget bekymret for SSBs uavhengighet. Utrop er også av den oppfatning at SSB sin uavhengighet er truet. Slik at det vært en periode. Gjennom konkrete «bestillinger» gjort av utvalg som nedsettes av politikere, utnevnelser av nøkkelpersoner, styret osv, er det grunn til å stille spørsmål ved om SSB indirekte styres av politikere.