KOMMENTAR

Ape-sammenlikning er rasisme

Denne twittermeldingen fra Danny Baker førte til at han ble sparket fra stillingen.
Foto: Twitter/Skjermdump
I et lydopptak fra 1971 omtaler daværende president i USA, Ronald Reagan, afrikanske diplomater som apekatter. Apekatt-sammenlikningen har en lang og stygg historie bak seg.

Forrige uke publiserte tidsskriftet Atlantic et lydopptak fra telefonsamtalen mellom
Nixon og Reagan.
– Å se de … de apekattene fra afrikanske land. Fordømte folk. De føler seg fortsatt ubekvemme med å gå i sko, sa Reagan. Nixon lo og fortalte senere samme dag videre til flere i sin krets hva Reagan hadde sagt.

Opptaket har vakt voldsom oppsikt i USA. Reagan var i store deler av sin president-tid en svært populær president, og ettermælet hans er senere styrket. I Det republikanske partiet og på amerikansk høyreside dyrkes han som et ikon. Det gamle opptaket har igjen startet en debatt om rasisme og om hvorvidt Reagan hadde rasistiske holdninger.

Ape-sammenlikning er rasisme

Den kjente britiske programlederen Danny Baker måtte 9. mai i gå på dagen fra sin stilling i BBC, hvor han hadde det ukentlige radioprogrammet The Danny Baker Show. Bakgrunnen var en twittermelding dagen før hvor han viste fram et gammelt bilde av et aristokratisk par med en liten chimpanse kledd i tweeddress med kommentaren «Royal baby leaves hospital». Meldingen ble koblet til nedkomsten av en gutt for prins Harry og hans kone Meghan Markle, som er av afroamerikansk herkomst, samme dag.

Mens Baker febrilsk forsøkte å unnskylde, bortforklare og bagatellisere twittermeldingen, som han raskt slettet, tok det britiske nettbaserte kvinnemagasinet Gal-dem for seg hvordan sammenlikningen av mørkhudede med aper har vært en gjenganger gjennom historien, i den rasistiske hensikt å dehumanisere.

De kaller det Simian-myten og simianisering, forestillingen om en djevelaktig, svart og apeliknende skapning skapt i Middelalderen. I den middelalderske kristne diskursen representerte Simianen lystig og syndig oppførsel. Simian-myten lå bak da den franske filosofen Jean Bodin på 1600-tallet beskrev Afrika som «en gryte av monstre, oppstått gjennom seksuell omgang mellom dyr og mennesker».

Med opplysningstiden og den vitenskapelige revolusjonen kom eugenikken og raselæren.

Magasinet Gal-dem minner om at vestlige vitenskapsfolk fra 16 til 1800-tallet var besatte på å rangere ulike etniske grupper inn i hierarkier, basert på gener og fysiske egenskaper. Det var vanlig å sammenlikne med dyrs fysiske egenskaper.

Den franske naturvitenskapsmannen og zoologen Georges Cuvier var representantiv da han i første halvdel av 1800-tallet skilte mellom vakre og stygge hodeskaller, og sammenliknet den afrikanske hodeskallen med apenes hodeskaller. Darwinisten Ernst Hackel skrev noe senere at «negere» hadde sterkere og mer bevegelige tær enn andre raser, og dermed stod nærmere ikke-menneskelige primater. Denne måten å sette likhetstegn mellom mørk hud og det dyriske og usiviliserte var sentral for kolonister og eugenikere.

Magasinet viser til filmklassikeren King kong fra 1931 som en moderne utgave av Simian-myten. Lanseringen av filmen skjedde tilfeldigvis samtidig med at en gruppe på ni afroamerikanske ungdommer, de såkalte Scottsboro Boys, ble dømt, angivelig på feilaktig grunnlag, for å skulle ha voldtatt to hvite kvinner. I mediefremstillingen overlappet de to sakene hverandre.

Innvandringen fra Karibien til England etter andre verdenskrig er kjent som den såkalte Windrush-generasjonen, etter skipet Empire Windrush som det første som kom med karibiske flyktninger i 1948. – Jeg ble kalt svart ape, spurt om jeg kom med en bananbåt og bedt om å dra tilbake, forteller David Jameson, om oppveksten som Windrush-innvandrer i England.

Fra vår egen tid minner gal-dem om den amerikanske kommuneansatte i West Virginia Pamela Ramsey som måtte forlate stillingen da hun i 2016 i en Facebook-oppdatering kalte first lady Michelle Obama «en ape i høye hæler». Et annet eksempel fra moteverdenen var Pradas eksklusive apefigurer, som ble tilbakekalt etter anklager om rasisme og påfallende få mørkhudede ansatte.

Apelyder  og – gester er for øvrig utbredt på fotballstadioner. Den jamaikanskfødte britiske landslagsspilleren Raheem Sterling ble møtt med apelyder i en landskamp mot Montenegro tidligere i år, og den ghanesiskfødte italienske landslagspilleren Mario Balotelli fikk en banan kastet mot seg av kroatiske fans i Europemesterskapet i 2012, som fant sted i Polen og Ukraina. Så sent som sist uke rapporterte BBC om at Simian-myten lever i beste velgående i ungdomsfotballen, hvor det hender at gutter under 14 forlater banen i tårer etter å ha blitt utsatt for apelyder.

For de som er usikre på om slike sammenlikninger mellom mørkhudede og aper er noe å ta på vei for, er det viktig å huske at slike «vitser» bærer med seg en historisk betydning og alvorlige konsekvenser.