En demonisering i kvinnedrapsdebatten

Voldtektsmenn med minoritetsbakgrunn ødelegger for menn generelt, særlig for mørkhudede. Denne gruppen vil fra nå av i større grad assosieres med voldtekt, sier kjendispsykolog og samlivsterapeut Kristin Spitznogle
Foto: Scanstock
I stedet for å erkjenne fakta om partnerdrapene, og Norges høye andel kvinnedrap, har en rekke framtredende menn gått ut og fornektet at drapene er et problem.
0Shares
Latest posts by Dag Herbjørnsrud, redaktør i Ny Tid (see all)

Søndag skjedde det igjen: En 45-årig mann i Bø, Telemark, drepte sin eks-samboer på 26 år. Det skjedde etter en lengre barnefordelingskonflikt om deres 11 måneder gamle felles sønn. I sommer ble barnefaren – en svenskfødt håndverker – politianmeldt av kvinnen for grove trusler.

Regissør Eva Sørhaugs nye film «90 minutter» tar for seg partnerdrapene i Norge.

I Dagsavisen 28.09. går Are Saastad og Bjørn Løvland i «Reform – ressurssenter for menn» ut mot regissøren. Under tittelen «Demonisering forhindrer ikke partnerdrap» skriver de:

“Etnisk norske menn” står for 85 % av partnerdrapene på etnisk norske kvinner. 48 % av alle drepte i Norge er kvinner: Over 320 drept siste 20 år.

«Regissør Eva Sørhaug sier «90 minutter» skildrer «ganske vanlige mennesker» (euforia.no). Men er det vanlige menns forhold til kvinner som blir skildret? Vårt svar er nei…. Vi tror ikke en slik demonisering bidrar til økt forståelse for hva som fører til partnerdrap. I stedet er vi redd det skaper grunnlag for en temmelig ubegrunnet frykt.»

Selskapt

Men Saastad og Løvland skaper nok her selv frykt og demonisering. For regissøren intervjues ikke av Euforia, som er et filmdistribusjonsselskap. Snarere gjengis et presseskriv der neste setning lyder: «Vi møter dem som faller utenfor et rikt og vellykket Norge, og ser en mørk og forstyrrende virkelighet der kontrastene i samfunnet settes på spissen.»

Med Reform-innlegget skapes nok en skinndebatt i etterkant av «90 minutter»-filmen. Istedenfor å erkjenne fakta om partnerdrapene, og Norges høye andel kvinnedrap, har en rekke framtredende menn gått ut og fornektet at drapene er et problem.

Norske menns “æresbegrep”

Anmelderen i Oppland Arbeiderblad mener filmen gir «et uhyggelig dømmende bilde av norske menn. Spør oss gjerne hva som er galt med oss én etter én. Men ikke spør Sørhaug.» Og skribent Bjørn Vassnes påstår i Klassekampen 27.09. at «partnerdrap forekommer nesten ikke i Norge». Selv om minst 70 kvinner i Norge er blitt drept av partner eller ekspartner fra 2001 til 2010, viser Kripos-tallene (i tillegg kommer ulike (eks)kjæreste/par/venne-forhold).

Også Vassnes er redd for norske menns ære: En Sørhaug-uttalelse i Toronto skal nemlig ha «gitt norske menn et dårlig rykte ute i verden». Vassnes skriver at kun «ti kvinner blir drept i året» – selv om de reelle tallene er nesten 60 prosent høyere (15,9 kvinnedrap i snitt 2001–2010).

Dermed knebles debatten, før den har startet. Det blir viktigere å forsvare norske menns ære enn å forsvare kvinner i Norge. Men 159 kvinner ble drept i Norge mellom 2001 og 2010, viser Kripos-tallene. Og like mange var det på 90-tallet: 164 kvinner ble drept i perioden 1991–2000. Antallet drap på menn er blitt kraftig redusert siden 80-tallet, muligens på grunn av ulike forebyggende tiltak. Men kvinner har ikke opplevd den samme reduksjonen i risiko for å bli drept.

Nesten alle kvinnene er blitt drept av menn. Og de fleste blir drept av noen de kjenner til fra før – familie, venner, naboer, partnere eller ekspartnere.

Kvinner utgjorde hele 48 prosent av alle drepte i Norge fra 2001 til 2010 (159 av 331 drepte). Senest i 2010, det siste året med sammenlignbare tall bl.a. på grunn av 22. juli, ble flere kvinner (16) enn menn (15) drept i Norge. Også i 2007, 2006, 2005, 2001 og 2000 var 50 prosent eller flere av alle drepte kvinner – og andelen kvinnedrap holder seg i alle år over 30 prosent. Norge er slik på Europatoppen i «andelen kvinnedrap» (ikke det samme som «antall kvinnedrap»). Det ser vi når Kripos-tallene sammenholdes med krimbasen til FN-organet UNECE (hvor Norge unnlater å innlevere informasjon).

Kampanje mot fakta

Journalist Jon Hustad har kjørt en egen kampanje mot de som bringer fram de harde fakta. I en polemikk mot Sørhaug (VG 28.09.) refererer han «upublisert informasjon» fra Kripos. Han påstår at «utanlandsfødde menn» står «for nesten halvparten – 45,7 prosent – av partnardrapa».

Men Ny Tid har i tillegg fått ut Kripos-tallene på hvem som drepte de «etniske norske kvinnene», som debattantene er så opptatt av: 41 etniske norske kvinner ble drept av partner/ekspartner 2001-10. Og menn med «etnisk norsk» bakgrunn sto for 35 av disse mordene. Norske menn begikk 85 prosent av alle partnerdrap på etniske norske kvinner. «90 minutter» synes slik å ha et representativt utvalg gjerningsmenn når temaet er partnerdrap på tre norske kvinner.

Men det Facebooks ekkokamre nå gjør på manipulerende vis, er å trekke inn en «overrepresentasjon» av partnerdrap mellom «utenlandske statsborgere» – inkludert de på asylmottak og uten fast opphold. Men det utelates å opplyse om hvor mange utenlandskfødte kvinner som norske menn dreper. Og typisk nok omtales heller ikke antallet kvinner i utlandet som er drept av norske menn.

Vi må erkjenne problemet

Og hvem er gjerningspersonene med «utenlandsk bakgrunn», når det gjelder drap på kvinner? Dette gjelder da også norske statsborgere med tidligere annet statsborgerskap, samt de fra EØS-land. Kripos skriver til Ny Tid at utenlandskfødte drapsmenn har «ganske jevn spredning på alle mulige nasjonaliteter», uten at vi får ut mer informasjon. Forsøkene på å gi «mørke menn» skylden for at 323 kvinner ble drept i Norge fra 1991 til 2010, bekrefter inntrykket av et tabubelagt tema der man heller vil kverulere på formuleringer enn å erkjenne at vi har et kvinnedrapsproblem.

Istedenfor at Reform tar et oppgjør med flere menns utbredte bagatellisering av kvinnedrap i offentligheten, angripes et selektivt utdrag fra et presseskriv. Reform nevner også «en lite kildekritisk artikkel i Ny Tid i 2007», men den har Kripos og FN-organet UNECE som kilder – og Norges høye kvinnedrapsandel er dessverre blitt bekreftet siden.

Så nei, Saastad og Løvhaug: Det som skader den norske manns rykte, er heller at så mange menn benekter de harde fakta. Det er å håpe at «Reform – ressurssenter for menn» framover også våger å kritisere de som fornekter at norske kvinner drepes av norske menn. Dét ville vært mer mandig enn på feilaktig grunnlag å kritisere budbringere av ubehagelige fakta.

Dette er en lengre og noe omarbeidet utgave av innlegget som er publisert i Dagsavisen torsdag 18. oktober.