Nei til muslimsk ungdomsskole

LIMs generalsekretær, Sylo Taraku, ser bekymringsfullt på utviklingen.
Foto: Privat
Muslimsk ungdomsskole svekker integreringen. Myndighetene må ikke tilrettelegge for økt segregering.
0Shares

I motsetning til tradisjonelle klansamfunn med lav aksept for avvik, er et liberalt demokrati som Norge åpent for et kulturelt mangfold. Innvandrere som kommer hit får materiell trygghet, og gis rett til å beholde sin kultur og religion.

For at et mer sammensatt samfunn skal fungere, må det likevel være en form for gjensidig tilpasning. De fleste ser verdien av det, men denne kronikken handler om et mindretall som er ekstremt opptatte av å beholde sin opprinnelige kultur og hindre at deres barn blir påvirket av norsk kultur.

Holder barna tilbake
I det siste har mediene satt søkelys på en praksis med å sende barn på lange opphold i blant annet Somalia, uten at foreldre er med. Bruk av barnehijab, som markerer klare skiller fra ikke-muslimer, er utbredt. Noen foreldre prioriterer å sende sine barn til daglige koranskoletimer, ofte på bekostning av skolearbeid, lek og fri utfoldelse. De pålegger restriksjoner mot å omgås nordmenn på klasseturer og i bursdager, og er i mot å la sine barn delta i svømmeundervisning og gymnastikk på skolen. I sum, en demonstrasjon av anderledeshet og motvilje mot å integrere seg i det norske samfunnet de har valgt – for seg selv og sine barn – å bli en del av.

Det er tillatt og ikke uvanlig med skoler på religiøst grunnlag flere steder i Europa, blant dem Nederland og Storbritannia (bildet).
Foto : Gareth Jones

På sikt mener vi privatskoleloven bør endres slik at ingen flere religiøst baserte statsstøttede skoler blir etablert.

Den offentlige norske skolen er den viktigste arenaen for opplæring og formidling av samfunnets grunnleggende verdier. Skolen gir innføring i ”vitenskapelig tenkemåte” og bygger opp en toleranse for anderledeshet. Det at samfunnet blir stadig mer flerkulturelt, gjør det ekstra viktig å fremheve felles verdier, som et fundament for fellesskapet.

Har mislyktes før
Når norske barn og unge sendes til udemokratiske land for å gå på skole, kan de falle utenfor dette fellesskapet. Det samme gjelder om muslimske elever får sin utdanning i private muslimske skoler i Norge. Rene muslimske skoler vil gjøre det vanskeligere for elevene å tilegne seg norsk språk og kultur, og etablere norsk nettverk som er viktige for å klare seg i det norske arbeidslivet senere i livet. Skolen vil også bidra til å styrke segregeringen på religiøst grunnlag, noe som kan øke mistilliten mellom grupper i samfunnet.

Organisasjonen ”Mødre for muslimsk grunnskole”, som har fått grønt lys fra Utdanningsdirektoratet til å starte opp en muslimsk skole med inntil 200 elever, kommer fra det samme miljøet som står bak den mislykkede Urtegata skole som ble avviklet i 2004. Det burde være et varselsignal for myndighetene.

Ikke automatikk
Likebehandlingsprinsippet tilsier ikke at alle søknader om nye private skoler skal godkjennes automatisk. LIM støtter klagen fra Oslo kommune og skolebyråd Anniken Hauglie (H) mot godkjenningen av den aktuelle muslimske skolen. Vi støtter derfor klagen fra Oslo kommune som vi håper Kunnskapsdepartementet vil ta til følge. Integrering bør være ett av vurderingstemaene.

Det finnes ingen internasjonal konvensjon som pålegger norske myndigheter å gi økonomisk støtte til religiøst baserte skoler, men ettersom en rekke private skoler allerede er godkjent, kan likebehandlingsprinsippet være et argument for å godkjenne den muslimske skolen. Likevel, forskjellsbehandling er tillatt om det begrunnes med et saklig formål, er nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. Vi mener at det i tilfellet med den muslimske skolen foreligger et saklig grunnlag for forskjellsbehandling – både av hensyn til integrering og med tanke på tidligere erfaringer med Urtegata skole.

Ingen integrering
Elever med innvandrerbakgrunn er i utgangspunktet svakere integrert i det norske samfunnet enn etnisk norske elever. Deltakelsen i offentlig skole er derfor det viktigste virkemiddelet for økt integrering. Et mindre inngripende tiltak kunne være å godkjenne skolen, men stille krav til innhold slik at integreringshensynet ivaretas. Med hundre prosent muslimske elever, og på bakgrunn av tidligere erfaring, er det likevel lite som taler for at denne skolen vil ha noen som helst integreringsfremmende effekt.

På sikt mener vi privatskoleloven bør endres slik at ingen flere religiøst baserte statsstøttede skoler blir etablert. Det er ikke statens oppgave å finansiere segregering av skoleelever på religiøst grunnlag. Erfaringer med muslimske skoler og økt segregering i Storbritannia tilsier også at vi ikke bør tilrettelegge for en slik utvikling i Norge. Selv i de offentlige fellesskolene i Storbritannia forsøker fundamentalister å skaffe seg kontroll. Den britiske utdanningsministeren Michael Gove har nylig igangsatt en undersøkelse ved 15 skoler i Birmingham. Både nasjonalforsamlingen og statsministeren har engasjert seg.

Religion er privat
I et intervju med Aftenposten svarte nesten samtlige kvinner på voksenopplæring på Grønland i Oslo at de ville sende barna sine på en muslimsk skole. Godkjenningen av denne aktuelle skolen kan medføre forpliktelse til å godkjenne tilsvarende initiativer senere.

Foreldre har rett til å oppdra sine barn i sin kultur og religion, men det hører den private sfære til, og vi bør ikke understøtte dyrking av kulturell renhet med våre skattepenger. Segregering er ikke et velferdsgode. Vi bør heller satse på å fremme økt samhandling på felles arenaer. Fellesskolen er det viktigste samfunnslimet i vårt flerkulturelle samfunn.

En litt forkortet utgave av denne kronikken stod på trykk i VG 23. april 2014. Gjengitt på utrop.no med skribentens og avisens tillatelse.