Få asylbarna tilbake!

Eddie Whyte reagerer på språkbruk om irer
Foto: Privat
Landsstyret i Fagforbundet vedtok nylig en uttalelse om at lengeværende asylbarn og familiene deres som regjeringen har tvangsutsendt ut av landet, må få returnere til Norge, og at barn som har vært i Norge tre år eller mer, må få varig opphold. Her forteller Eddie Whyte hvorfor.

Det foregår et kaldt politisk spill mellom de borgerlige partiene nå for tiden, der FrPs justisminister, regjeringens troverdighet overfor Stortinget og Norges behandling av våre lengeværende asylbarn er involvert. Tilliten mellom Stortinget og regjeringen har blitt satt på en alvorlig prøve i forbindelse med justisminister Anders Anundsens kyniske og ubarmhjertige behandling av asylbarna.

Fagforbundet har i lang tid vært opptatt av asylpolitikken, og har også tidligere vært kritisk til den rødgrønne regjeringens håndtering av disse barna som har lært Norge å kjenne som sitt eget nye hjemland. Den rødgrønne regjeringen var langt fra feilfri på dette området og fikk fortjent kritikk fra både LO og fagbevegelsen for øvrig.

Kjepphøye sentrumspartier
I 2012 kom Stortingsmeldingen «Barn på flukt» som ble fremstilt som et gjennombrudd av de fleste politiske partier, men mange mente den burde ha gått enda lenger ved å innføre et generelt amnesti. Men stortingsmeldingen var utvilsomt et nødvendig skritt i riktig retning og lovet en mer human politikk overfor lengeværende asylbarn.  

Året etter, i 2013, inngikk regjeringspartiene FrP og Høyre en samarbeidsavtale med KrF og Venstre, som ifølge Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande skulle skjerme de lengeværende barna. Så kjepphøye var sentrumspartiene at Hareide erklærte på en pressekonferanse mot slutten av året: «Det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager.» Hareide måtte senere beklage uttalelsen.

80 barn sendt ut etter mer enn fire år
Da den nye forskriften til utlendingsloven trådte i kraft i desember 2014, var det over ett år etter avtalen mellom de borgerlige partiene i Nydalen som Hareide skrøt av. Barnets botid og tilknytning til Norge skulle tillegges større vekt enn tidligere. Men i mellomtiden hadde FrPs justisminister Anders Anundsen vært mest opptatt av å «tømme lageret av lengeværende barn». 680 ble tvangssendt ut av landet i 2014 – 80 hadde bodd i Norge mer enn fire år. Bak den tørre statistikken ligger mange menneskeskjebner og hjerteskjærende historier fra Yemen til Afghanistan som har preget mediebildet de siste månedene.

Det er dessverre like mye usikkerhet om barnas situasjon i 2015. Den nye regjeringen har strammet inn asylpolitikken, og mange barn som alle trodde skulle få opphold i landet, har blitt tvangsutsendt i stort omfang og i strid med tidligere politiske lovnader. Det er høyst kritikkverdig for å si det mildt.
Fagforbundet har lenge argumentert for en mer human flyktning- og asylpolitikk i tråd med FNs barnekonvensjon som slår fast at hensynet til barnets beste skal veie tyngst. Vi mener at barn som søker asyl, skal ha de samme rettighetene som alle andre barn så lenge de oppholder seg i landet. De fortjener vår beskyttelse.

Vond smak i munnen
Det er krig, forfølgelse og humanitære kriser som tvinger millioner på flukt. Det handler om mennesker som har mistet alt, som ikke lenger har andre muligheter og risikerer alt for å kunne finne et nytt og bedre liv i Norge.

I disse dagene gir regjeringens asylpolitikk en vond smak i munnen. De tomme truslene fra talspersoner for KrF og Venstre om mistillitsforslag mot justisminister Anundsen viser at de er mer opptatt av å beskytte regjeringen enn barna.

Ifølge avisreportasjer forsøkte Anundsen nylig å inngå en avtale med Venstre og KrF om utfallet av kontrollhøringen mot ham, noe som åpner at han på igjen må møte hos Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter påskeferien.

Det er moralsk forkastelig å sende disse barna ut av landet til en usikker framtid. Det er uverdig at barn blir skadelidende for et politisk spill de ikke har noe ansvar for eller mulighet til å påvirke.