
Foto: Roosh infektion
Du vil slutte, men den som kontrollerer inntekten din, kontrollerer også boligen. Familien hjemme venter på penger, og du frykter truslene som kan komme dersom du går.
For mennesker utsatt for menneskehandel kan dette være virkeligheten. Et telefonnummer til hjelp er viktig, men når noen endelig våger å ringe, må det også finnes et trygt sted å sove og mennesker som kan følge dem videre.
Norge har fagfolk, organisasjoner og politimiljøer som arbeider med dette. Kompetansen må videreutvikles og innsatsen styrkes, og regjeringen og Stortinget må sørge for finansiering som gjør det mulig.
Tilskuddene øker knapt
I budsjettforslaget for 2027 foreslår regjeringen 45 millioner kroner til tilskuddsordningen for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Den sammenlignbare rammen i 2026 var 44,861 millioner kroner, inkludert øremerkede midler til ROSA. Økningen er dermed omtrent 0,3 prosent.
Dette er ikke et nominelt kutt, men heller ingen tydelig økonomisk opptrapping. Tallene gjelder én tilskuddsordning, ikke hele Norges innsats. Likevel er prioriteringen vanskelig å forstå når Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel, GRETA, etterlyser langsiktig og tilstrekkelig finansiering av hjelpeorganisasjonene.
For mange av oss med innvandrerbakgrunn er ønsket om arbeid og et bedre liv velkjent. Kriminelle kan utnytte nettopp dette håpet: Et jobbtilbud kan ende i gjeld, trusler og kontroll, mens språkbarrierer og usikkerhet om opphold kan gjøre det vanskeligere å søke hjelp.
I 2024 fikk Koordineringsenheten mot menneskehandel (KOM) rapportert bistand fra bo- og oppfølgingstiltak til 183 voksne antatte ofre. Av disse hadde 72 latinamerikansk bakgrunn. Tallene kan inneholde dobbeltregistreringer og viser rapportert bistand, ikke hvor mange som faktisk er utsatt.
Bak tallene finnes mennesker som trenger trygghet for å kunne ta livet tilbake. Menneskehandel kan innebære seksuell utnyttelse, tvangsarbeid eller tvangstjenester, og kvinner, menn og barn rammes.
Hjelpen må være tilgjengelig
Hjelpetilbudene har ulike oppgaver. Caritas tilbyr rettshjelp og har særlig kompetanse på menneskehandel ved tvangsarbeid. Røde Kors har tilbudet «Rett til å bli sett», Frelsesarmeens Safe House Filemon tilbyr bolig og oppfølging til menn utsatt for tvangsarbeid, og ROSA hjelper utsatte med kontakt med hjelpeapparatet og trygge oppholdssteder.
Denne innsatsen må få utvikle seg. Organisasjonene trenger flerårig finansiering for å beholde fagfolk og følge opp mennesker over tid. Frivillige organisasjoners arbeid må inngå i et forpliktende samarbeid der offentlige tjenester tar sitt ansvar.
Politiet må kunne etterforske over tid
Også politiets arbeid viser hva målrettet innsats kan oppnå. I 2017 beskrev Politiforum hvordan over to års etterforskning ved Kongsvinger politistasjon førte til fengselsstraffer på mellom fem og seks år for tre personer dømt for grov menneskehandel. Arbeidet krevde omfattende samarbeid over landegrensene.
Saken illustrerer hvorfor politiet må ha kapasitet til å følge krevende etterforskninger over tid. Beskyttelse av utsatte og straffeforfølgning av dem som utnytter, må begge prioriteres.
Menneskehandel er også et norsk samfunnsproblem, og norske statsborgere er blant dem som er dømt. Innsatsen må rettes mot dem som organiserer og tjener på utnyttelsen, og mot etterspørselen. Det innebærer etterforskning, håndheving av sexkjøpsforbudet og tilsyn med arbeidsgivere og mellommenn.
Sexkjøp og dårlige arbeidsvilkår er ikke automatisk menneskehandel. Mistanke om utnyttelse må undersøkes.
Forebyggingen må også skje digitalt
GRETA beskriver falske jobbannonser og selskaper som brukes til rekruttering, mens Europol har omtalt spredning av samme annonse på flere plattformer. Politiet trenger kompetanse og kapasitet til å undersøke slike nettverk, og informasjon om rettigheter og hjelp bør nå arbeidsinnvandrere på språk de forstår.
Ansvaret følger også norske reisende. Colombia og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) inngikk i 2024 et samarbeid for å forebygge menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn i turistområder. Norske myndigheter og reiselivsaktører bør bidra med informasjon til reisende og rutiner for å melde mistanke.
Som helsearbeider er jeg opptatt av at et møte med tjenestene kan åpne en vei ut. Ansatte må kunne gjenkjenne tegn, bruke kvalifisert tolk og vite hvem som tar ansvar videre. Bolig, juridisk bistand og behandling kan være nødvendig samtidig.
En plan må følges av penger
Regjeringen må legge fram en kostnadsberegnet plan for å følge opp GRETAs anbefalinger. Stortinget må sikre økte, flerårige tilskudd og kreve årlig rapportering om gjennomføring og mangler. De utsattes erfaringer må påvirke arbeidet.
Norge bør gå foran i kampen mot menneskehandel. Når et menneske våger å bryte ut, må hjelpen være klar. Det krever politisk handlekraft og penger til å gjennomføre den.
Kilder
- GRETA: Evalueringsrapport om Norge, 8. juni 2026. Identifisering, bistand, finansiering og digital rekruttering.
- NIM: GRETAs anbefalinger om bistand til utsatte. Langsiktig finansiering, botilbud og helsehjelp.
- KOM: Tilstandsrapport 2024, side 54. Bistandstall og begrensninger ved statistikken.
- Caritas: Rettshjelp og RVTS: Oversikt over hjelpeinstanser. Organisasjonenes tilbud og kompetanse.
- Politiforum: «Godt politiarbeid ga resultater», 19. august 2017. Kongsvinger-saken, etterforskningen og dommene.
- KOM: Rettsavgjørelser om menneskehandel, oversikt 2024, side 13, Lime-saken. Norske statsborgere blant domfelte.
- Europol: The challenges of countering human trafficking in the digital era, oktober 2020. Annonsering på flere plattformer.
- Colombias handels-, industri- og turistdepartement: Samarbeid med UNODC, 19. april 2024. Forebygging i turistområder.
- Prop. 1 S (2025–2026), kapittel 440, post 70, tabell 2.8–2.9, og Prop. 1 S (2026–2027), kapittel 433 og 440. Grunnlaget for budsjettsammenligningen.
Omar Alejandro Pérez Torres er helsearbeider og skriver spalten «Mellom linjene».







