Flyktninger i solnedgang på stille hav skal lure leserne til å kjøpe FrPs retorikk. – Den biter de ikke på, skriver Anne Birgitta Nilsen.
Folk flest i ministerens kommentarfelt synes å være rustet med kunnskap som gjør at de ikke lar seg forlede.Undervurderer ministeren folk flest, eller frir hun bevisst til kunnskapsløse og ukritiske velgere?
Anne Birgitta Nilsen

For et drøyt år siden mistet Sylvi Listhaug jobben som Justis-, beredskaps- og innvandringsminister etter offentlig å ha fremsatt uriktige og krenkende påstander mot Arbeiderpartiet på Facebook. Påstandene var knyttet til bekjempelse av terror i Norge.Siden den gang er Listhaug blitt Eldre- og helseminister. I et innlegg ministeren nylig la ut på Facebook, viser kommentarfeltet at mange ser ut til å mene at ministeren igjen har trådd over streken.

Velgerne vet bedre

Ministeren har lagt ut en plakat med et bilde av mennesker i en båt på et stille hav i solnedgang. Under bildet kan vi lese: «Norge skal ikke ta imot båtmigranter». Den blå bakgrunnen fremhever teksten og gir assosiasjoner til Dagsrevyen, som har samme blåfarge, og også av og til lignende prikker på veggen i studioet. Ved å referere til NRK gjennom farge og mønster, søker plakaten å gi inntrykk av at det er noen likheter mellom FrP og Dagsrevyen, for Dagsrevyen er et nyhetsprogram med høy kvalitet, og som mange mennesker derfor har stor tillit til. Når plakaten leses er kanskje håpet at Dagsrevyens troverdighet skal smitte over på Fremskrittspartiet, slik at velgerne gir partiet sin stemme. Men jeg tror ikke velgerne er så lettkjøpte.

Plakaten er et vrengebilde

Kommentarfeltet under ministerens innlegg viser at der er folk flest høyst kritiske til en plakat som fremstiller båtflyktninger som båtmigranter på en ufarlig tur over Middelhavet. Det påpekes at plakaten fremmer et uriktig bilde – et bilde av folk som ikke er i fare, og som vi derfor ikke trenger å hjelpe. Flere mener plakaten er en forvrengning av virkeligheten og en uakseptabel og uetisk måte å drive valgkamp på. Plakaten forsøker å gi leserne inntrykk av noe som ikke er sant.

Jeg tror ikke velgerne er så lettkjøpte.

Propaganda

I sitt innlegg på Facebook spør ministeren sine lesere om de er enige i plakaten. Men hva er det egentlig ministeren vil leserne skal svare på?

Det er teksten i hvitt, som er det mest fremtredende og synlige elementet i plakaten, altså at Norge ikke skal ta imot båtmigranter. Det er denne teksten ministeren vil at leserne skal svare på, så skal resten av plakaten bare fungere som et bakteppe med et meningsinnhold som ubemerket glir inn i folks bevissthet, og får feste. For plakaten kan fortolkes som noe mer enn bare at Norge ikke skal ta imot båtmigranter. For eksempel at FrP er like pålitelig som Dagsrevyen, jfr. farge- og mønsterbruk i plakaten. Det er slik propaganda fungerer.

Som lingvist og tekstforsker er jeg interessert i folks oppfatninger og kunnskap om tekster, og særlig er jeg interessert i sammensatte tekster som er laget for å påvirke leserne i en bestemt retning, slik som denne plakaten er. Når jeg leser svarene under innlegget til ministeren, så ser det ikke ut til å være så mange som responderer kun på teksten i hvitt. Folk flest er heller ikke positive til plakaten. Det er mitt inntrykk etter å ha skummet gjennom om lag 200 av de øverste kommentarene. Leserne synes det er smakløst når ministeren forsøker å få debatten om båtflyktninger til å handle om båtmigranter på tur i smult vann.

Som en slags overskrift på plakaten kan vi lese: en enklere hverdag. Men det ser ikke ut til at folk flest i kommentarfeltet synes villedende propaganda gjør hverdagen enklere for dem. De tar ikke ministerens plakat for god fisk.

Leserne vet bedre

Folk flest i ministerens kommentarfelt synes å være rustet med kunnskap som gjør at de ikke lar seg forlede. De er immune og kan lese plakaten kritisk. Kommentatorene stiller spørsmål ved plakatens etiske sider og ved sannhetsgehalten. De evner å lese plakaten som en sammensatt tekst som består av foto, farger, mønstre, grafikk og tekst. Derfor svarer de ikke bare på spørsmålet i hvitt.

Etter hvert dukker ministeren selv opp i kommentarfeltet og gyver løs på kritikerne fremfor å holde seg til saken: «Ser at mange «Gode og hjertevarme» i egne øyner nå er mobilisert til å gå inn på min Facebook side for å hyle og skrike om mitt menneskesyn, kors og andre ting som dere selvoppnevnte godhetsapostlene skal moralisere over.»

Hva holder ministeren egentlig på med? Undervurderer hun folk flest, eller henvender ministeren seg bevisst til kunnskapsløse og ukritiske lesere?