Sosiale mediers ofte glamorøse fremstillinger av familielivet kan gjøre det ekstra tøft når man opplever at det å få barn ikke bare er uhemmet lykke.
Foto: Pixabay
Det kan bety mye for partneren at dere gir hverandre små friminutt, skriver Nedre Romerika Familevernkontor, og påpeker at tristhet hos nye foreldre er et veldig vanlig fenomen.
89Shares

Jeg og samboeren har fått vårt første barn. Vi gledet oss, og hadde store forventninger til å bli foreldre. Det ble ikke helt som forventet å få barn. Jeg opplever dagene som veldig slitsomme. Vi sover nesten ikke. For å være ærlig så savner jeg tiden vi hadde uten barn, men det tør jeg ikke si høyt.  Samboeren min har endret seg. Hun er konstant irritert, og jeg savner den glade jenta hun var før hun ble mor. Jeg skammer meg over å tenke slik om barnet mitt, men jeg er ikke glad. Kan dere hjelpe meg å bli glad igjen?
Hilsen trist pappa.

Kjære trist pappa!

Du setter ord på noe som er veldig viktig, men som få tør å si høyt. Jeg kan love deg at du er ikke alene. Mange opplever både svangerskapet, fødselen og den første tiden som krevende. Det er ofte høye forventninger. Mange tror at å få barn skal gi lykke. Sosiale medier flommer over av vellykkede familier. Det kan være langt fra virkeligheten.

Parforholdet

Når man som par opplever at gleden blir borte, er det lett at det går ut over parforholdet. På familievernkontoret opplever vi stadig yngre par som kommer. De forteller at de synes det er vanskelig å snakke sammen. Flere kjenner på skuffelse, og følelsen av å mislykkes. Paret stiller ofte høye krav til seg selv, både som foreldre og som partner. Mange opplever det som et nederlag å føle at man ikke fikser dette på en god måte. Det resulterer ofte i krangling. Bak sinne og frustrasjon ligger ofte tristhet og frykt for å ikke være god nok. Det å være sårbar og si hva man egentlig er redd for kan sitte langt inne.

Snakk om det!

Det er viktig at du og samboeren din kan snakke om hvordan dere har det. Det er ikke rart at dette er krevende. Det er et lite menneske som er helt avhengig av dere. Som førstegangsforeldre tror man at man skal kunne alt.  Når vi står i situasjonen med et lite barn som kanskje ikke vil verken sove eller spise, og som har tatt fra deg nattesøvnen, da kjenner man seg ganske hjelpeløs. Mange kan kjenne på savn av det gamle bekymringsfrie livet man hadde før. Det er faktisk lov. Det betyr ikke at du ikke ønsker barnet ditt, det er bare så tungt akkurat nå. Dere er ikke alene; 1 av 10 kvinner forteller om tristhet i forbindelse med å bli forelder, og ganske sikkert også flere menn. Det å fortelle om dette kan kjennes vanskelig og kanskje til og med skamfullt, men hvordan skal dere hjelpe hverandre om dere ikke vet hvordan den andre har det? 

Støtt hverandre

Det kan bety mye for partneren at dere gir hverandre små friminutt. Bruk friminuttene til noe du liker å gjøre. Dropp husarbeid akkurat da. Det er en øvelse å tåle at huset ikke ser perfekt ut. Du kan be om hjelp, for vi kan hjelpe hverandre. Det kan være fint å snakke med en tredjepart, kanskje en terapeut fra familievernkontoret. Vi vil gjerne hjelpe par så tidlig som mulig før situasjonen låser seg.
Lykke til som pappa!