– Politiet vernet om ytringsfriheten til de som var kommet til Furuset for å plage lokalbefolkninga.
Foto: Pixabay
I ytringsfrihetens navn får Thorsen og hans meningsfeller igjen og igjen politibeskyttelse for å spre hatet sitt, skriver Siavash Mobasheri og Sofia Rana.
1.2K+Shares
Sofia Rana og Siavash Mobasheri
Latest posts by Sofia Rana og Siavash Mobasheri (see all)

 
Sofia Rana               Siavash Mobasheri

Dette leserinnlegget er et svar på innlegget «Ingen voksne hjemme», skrevet av Shakeel Rehman, leder for Senter for sekulær integrering, i Politiforum den 19. august.

Furuset senter lørdag 15. august kl. 13:00. Et kraftig lydanlegg sprer lyden av en mann som taler. Lyden går langt utover senterområdet, inn på kjøkken, stuer og lekeplasser til de som bor i nærheten. Budskapet til rasismedømte Lars Thorsen fra SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) er hat mot muslimer.

Men i ytringsfrihetens navn får Thorsen og hans meningsfeller igjen og igjen politibeskyttelse for å spre hatet sitt. I Oslo har de lagt sin elsk på å møte opp i boområder der det bor mange med innvandrerbakgrunn.

Noen politifolk delte ut løpesedler med informasjon om at politiets rolle var å sikre at alle fikk mulighet til å ytre seg. Politiet var altså der for å verne om ytringsfriheten.

Synd at ingen av de mer enn 60 politibetjentene hadde som oppgave å verne om straffelovens § 185, som også kalles rasismeparagrafen.

Synd var det også at politiet bare brydde seg om ytringsfriheten til de som var kommet til Furuset for å plage lokalbefolkninga. Før demonstrasjonen var i gang ransaket politiet antirasister og tok fra dem megafoner og rytmeinstrumenter folk hadde tatt med for å organisere og bidra til støydemoen. I motsetning fikk SIAN ha et lydanlegg som strakk seg langt utafor torgets grenser når man vet på forhånd at de knapt har tilhørere.

Bruk av tåregass

Vi mener Oslo-politiet ikke kan møte opp kun med utgangspunktet at folka i den ene demonstrasjonen er deres fiender og at folka i den andre demonstrasjonen trenger beskyttelse fra disse.

Etter at en politibetjent fikk ei flaggstang i ansiktet var også politiets reaksjon urimelig. En ganske vilkårlig bruk av tåregass, ofte i tilfeller hvor det absolutt ikke var en farlig situasjon i forkant. Å sende hester og store kjøretøy inn mot folkemengden i høy fart kunne lett fått tragisk utfall. Tåregassgranater inn på torget var neppe særlig smart heller.

Synd at ingen av de mer enn 60 politibetjentene hadde som oppgave å verne om straffelovens § 185

Avgjørelsen om at det var antirasistene som måtte forlate stedet var også dårlig. Her har det kommet noen til bydelen ens ærend for å provosere. Ønsker politiet å roe situasjonen er det rimelig og klokt å få slutt på provokasjonen. Politiet er ikke pliktig å skulle opprettholde en slik oppvisning i rasistiske krenkelser som hver eneste SIAN-markering har blitt. Her anklages altså store deler av bydelen og tilhørerne for voldtekt, plyndring og vold, kun på bakgrunn av deres trosretning og hudfarge.

I et innlegg i Politiforum nevner Shakeel Rehman barn og ungdom som var til stede, men underlig nok synes han å mene at det hele og fulle ansvaret for disse er i hendene til de antirasistiske demoarrangørene. Barn har også ytringsfrihet som har lovens beskyttelse, men i stedet for et klapp på skuldra for deres engasjement blei de møtt med tåregass. Politiets reaksjon må også ta hensyn til hvem som rammes av den. Det er ikke lett for lærere å skulle forklare barneskoleelever at politiet er der for å beskytte dem etter en slik opplevelse. Vi forsvarer ikke steinkastinga mot politibiler eller vold mot politibetjenter, men vi må skjønne at den var en reaksjon mot provokativ og fiendtlig atferd fra politiets side.

Det finnes også en forhistorie i Oslos arbeiderstrøk med høy andel minoritetsbefolkning. Det er godt dokumentert hvordan spesielt gutter og unge menn føler seg trakassert av politiet gjennom vilkårlig mistenkeliggjøring, ransakinger og utspørring. Med politireformen («nærpolitireformen») har tilstedeværelsen i bydelene blitt mindre og avstanden økt. Når det over beskrevne er det som møter noe som allerede har et negativt bilde av politiet er sjansen for at det topper over stor.

Brobygger

Vi trenger et politi som er brobygger mellom politiet og innbyggerne. Man bygger ikke relasjoner til lokalbefolkningen ved å ha tungt bevæpna og militarisert politi. Lokalkunnskap, personkunnskap, dialog, nærhet, tilhørighet, tillit og respekt er alfa og omega. Rødt ønsker et politi som ingen skal være redde for å kontakte.

Denne bekymringsverdige utviklinga er på ingen måte gitt og politiet bør se at det er i deres egen interesse å reversere den. Ro, lov og orden opprettholdes langt bedre med et mer reflektert syn på både ytringsfrihet og hatytringer enn det politiet framviste på Furuset. Hvis lignende situasjoner oppstår igjen, vil ikke bare politiet nyte mindre tillit og dermed samarbeidsvilje i politiske miljøer, men også en økende motvilje i hele bydeler.

Når det er sagt, så kan også demonstrasjoner organiseres bedre enn hva tilfellet var på Furuset. Hvis Oslo-politiet lurer på hva som kan virke eskalerende, kan vi ta en nærmere prat om dette, og så kan vi få vite hva som forventes av oss. Få, om noen, ønsker at scenariet fra forrige lørdag skal gjenta seg.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.