Foto: Pixabay
Siden 1960-tallet har Norge hatt en tilstrømning av innvandrere fra Pakistan, Thailand, Sverige, Iran, Tyrkia og andre land. Landet har tatt imot alle kulturer, religioner, språk, kjønn og farger.
Men å ha så mange forskjellige mennesker kan også føre til stereotypier og diskriminering, ulike muligheter, politiske og samfunnsmessige forstyrrelser, polarisering og mange heftige debatter. Men er det nødvendigvis en dårlig ting?
Friksjon skaper både fortvilelse og nytenkning
Konflikt og sosiale forstyrrelser er bra for demokratisk helse og sosial diskurs i et land. De er som fartøy som skaper en måte å se ubalanser og urettferdigheter på, og de skaper rom for dialog og kunnskapsdeling. Kort sagt, under stormen fødes en lysstråle for å bygge et livlig og verdslig sivilsamfunn, blant annet gjennom institusjonsbygging. Institusjoner er opprettet og redesignet for å være inkluderende og for å anerkjenne økende kompleksitet i samfunnet.
Gjennom beklagelige og ufølsomme handlinger har både høyreekstreme og andre aktivister på hver sin måte banet vei for seriøs dialog i det norske samfunnet. Og vi ser en økende realisering og anerkjennelse av vanskeligheter som blant annet muslimene i Norge står overfor. Marginaliseringen forårsaker usikkerhet og nød, økonomisk og sosial stagnasjon hos en stor og viktig innvandrergruppe i landet. De økte episodene av vold mot og diskriminering av muslimer gir næring til hat og frykt, og det fornærmer også de som ønsker seg en sekulær og demokratisk stat.
Handlingsplanen avhenger av et skarpt blikk for nyanser
Regjeringens handlingsplan mot diskriminering av muslimer, lansert av statsminister Erna Solberg og kulturminister Abid Raja, er et skritt i riktig retning. Dette er en plan for sikkerhet og integrering av muslimske minoriteter i det norske samfunnet. For å skape bevissthet om muslimsk identitet og verdier og redusere frykt og marginalisering gjennom bestemt handling. Muligheter skapes, og viktigst, hathandlinger kriminaliseres og tas på alvor.
Konflikt og sosiale forstyrrelser er bra for demokratisk helse og sosial diskurs i et land
Det må imidlertid forstås at «å være muslim» er et bredt begrep. Muslimer i Norge har forskjellige opprinnelser og farger, og forskjellige kulturelle og sosiale fortellinger. Hver gruppe møter forskjellige stereotypier og fordommer. De er ikke like, og det er ikke så enkelt. Derfor er det viktig at de som bidrar med forskning, utstillinger og dialoger i handlingsplanen er en balansert gruppe som er flinke til å se nyansene. I tillegg, er det viktig å lytte til «de andre», for disse finnes også som subgruppe blant muslimer: kvinner, barn, flyktninger, de forfulgte.
For å nå målene, må selve handlingsplanen være inkluderende. Den skal beskytte og representere alle muslimer. Å lære om individuelle forskjeller skaper sterkere bånd i samfunnet.
Intoleranse og fordommer vil fortsette å få ny næring så lenge menneskene ikke får lov til å romme en grad av kompleksitet de kan gjenkjenne seg i.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
