Dette kunstverket, utstilt i Rozenkrantz' gate i Oslo, provoserer tyrkiske myndigheter.
Foto: Privat
Et veggmaleri i Norge har forårsaket vanvidd hos den tyrkiske regjeringen og utfordret det norske demokratiet, skriver Bekes Berwari i dette innlegget. 
729Shares
Bekes Berwari
Latest posts by Bekes Berwari (see all)

Det er snakk om et bilde av kurdiske krigere som kjempet mot IS, det verste utslaget av islamistisk terrorisme; en organisasjon som  det er godt dokumentert at Tyrkia støttet, spesielt i perioden mellom 2014 og 2017.

Maleri om kvinners frihet utløser sinne

‏Ja, bare på grunn av et bilde er den tyrkiske regjeringen opprørt, og retter anklager mot Oslo by så vel som den norske regjering. Bildet er en bestilt dekorasjon, utført av en profesjonell kunstner og utstilt i Rosenkrantz’ gate. Bildet heter Rojava: The Women’s Revolution, og viser kvinnelige frihetsforkjempere i det kurdiske området Rojova. De ansvarlige myndighetene i Norge har avvist Tyrkias henvendelse, og påpekt at politikere i Norge ikke kan blande seg inn i kunsten og begrense ytringsfriheten.

‏Den tyrkiske staten anerkjenner ikke kurderne, et folk på mer enn 40 millioner individer, men har i mer enn hundre år  forfulgt kurdere uansett hvor de måtte være i verden. Et veggmaleri der det står at kvinners frihet er en forutsetning  for sosial frihet, utløser sinne i Tyrkia. Hva sier dette om  tankesettet til den tyrkiske regjeringen?

Ingen kulturelle eller politiske rettigheter

Vet det internasjonale samfunnet at kurderne har kjempet i mer enn 100 år for sine rettigheter? Det kurdiske folket er blant de eldste folkegruppene i Mesopotamia og Midtøsten. Kurdere har bodd i den samme regionen i omkring 4000 år, men de mangler fortsatt selvstendig land. Det ottomanske riket døde med den første verdenskrigen, og under fredsoppgjøret var det stemning for å la kurderne få sin egen stat. 

I Sèvres-traktaten fra 1920 er det med en passus om opprettelse av et selvstendig Kurdistan, som skulle omfatte hele det kurdiske kjerneområdet på omkring en halv million kvadratkilometer. Før traktaten ble satt ut i livet, kom et nasjonalt tyrkiske regime til makten. De nektet å godta det tidligere oppgjøret .Sèvres-traktaten ble reforhandlet og en ny inngått i Lausanne i 1923. Her var det ikke plass til et uavhengig Kurdistan. Dette utløste det som ble kurdernes tragedie. 

Deres hjemland, Kurdistan, ble etter første verdenskrig overlatt til tyrkere, persere og arabere av de europeiske stormaktene. Kurderne har blitt fratatt sine menneskerettigheter. Spesielt i Tyrkia har kurderne ingen politiske eller kulturelle rettigheter. 

Kurdere har kjempet i krigen mot terror

Er problemet bare en konflikt mellom to eller flere nasjonaliteter? Er problemet ganske enkelt et okkupert folks  kamp for frihet? Nei, det er mer. Det er en annen sannhet, en kamp mellom kreftene fra ondskap og godt, og mellom et underordnet folk som kjemper for frihet og den tyrkiske regjeringen.

Hvor går grensene og hvor mye vil kurderne bære?

Kurderne har kjempet for sine legitime rettigheter i nesten hundre år, og nylig har kurderne kjempet mot islamske terrorister og samarbeidet med den internasjonale koalisjonen for å bekjempe terrorisme. Kurderne har mistet titusenvis av sine beste unge menn og kvinner. Som martyrer i krigen mot terror, mens Tyrkia støttet den islamske statens terrororganisasjon og andre terrorgrupper, og dette er dokumentert. Disse organisasjonene var og er fortsatt en trussel mot hele verden.

Norge har tatt en hederlig posisjon

For 100 år siden førte Tyrkia en åpen krig mot kurderne i alle retninger og aksepterte ikke engang deres rett til å leve et enkelt liv uten rettigheter. Tyrkia har gjennomført etnisk rensing, statsterror, statsundertrykkelse og statstortur. Titusener av kurdiske politiske og sivile aktivister sitter i tyrkiske fengsler. Kurdere har både en militær frigjøringsbevegelse og mange politiske partier som driver med demokratisk, politisk kamp. Kurderne  er gjennom årtier blitt undertrykt både sosialt og økonomisk. De ønsker, som alle de andre mennesker, å beholde sin identitet og sitt språk.

Dessverre har det internasjonale samfunnet og stormaktene stått stille og har ingen posisjon, men det er de som støtter denne terroriststaten under dekke av ulike navn som NATO med flere.

‏Dessverre lever vi i en blind verden. Makt ble lov, lov ble et middel til å undertrykke mennesker, blodige kriger ble en helt normal ting.

‏Hvor går grensene og hvor mye vil kurderne bære? Det er mange viktige og store spørsmål som gjenstår å få svar på. Hva er verdens og det internasjonale samfunnets posisjon, og hva er de mulige midlene for kurderne for legitimt å forsvare sin eksistens og sine rettigheter?

Norske myndigheter har avvist forespørselen fra den tyrkiske staten; det er en hederlig posisjon til forsvar for demokrati, kunst og ytringsfrihet, en posisjon som historien vil anerkjenne. Disse verdiene er blant de grunnleggende verdiene og prinsippene i det norske samfunnet og den norske demokratiske staten.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.