NRK P13s Shaun Henrik Matheson (bildet) ga uttrykk for at han egentlig ønsket at vaksinen ikke hadde beskyttet israelere mot smitte, skriver artikkelforfatteren.
Foto: NRKs nettsider
Paragraf 185 skal beskytte mot spredning av «hat» og «ringeakt». NRK-ansatte har en unik mulighet til bokstavelig talt å spre denne type sentiment, og bør også omfattes av loven, skriver Carl Müller Frøland i dette innlegget.
384Shares

Shaun Henrik Matheson ble tiltalt for brudd på straffeloven § 185 for uttalelser om jødene i NRK P13. Politiet har henlagt anmeldelsen med henvisning til «intet straffbart forhold». 

«Guds utvalgte folk» et metafor?

Matheson uttalte blant annet: «Israel er en okkupasjonsmakt, det er et apartheidregime, der noen mennesker er mer verdt enn andre mennesker, og der disse andre blir utsatt for systematisk undertrykkelse, deres land blir stjålet fra dem, der de mister strøm og vann hvis de ikke oppfører seg ordentlig.» Dette er hard kritikk, men den er rettet mot en stat (Israel) og er derfor helt lovlig. Ingen kan straffes for rene meningsytringer om en stat og den politikk den angivelig fører. 

Matheson fortsatte: «Og skulle en hjemmesnekret rakett lande et eller annet sted hos Guds utvalgte folk, så gjennomføres det grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne barn.» Dette er juridisk mer problematisk. Her anklages et folk for å gjennomføre «grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept», altså åpenbart folkerettsstridige massedrap – og barnedrap. Hvilket folk er anklagene rettet mot? Det er «Guds utvalgte folk», det vil si jødene. Eller er dette uttrykket her ment kun metaforisk, slik at det er israelerne anklagene er rettet mot? Jeg kommer tilbake til dette. 

Negativt om staten Israel og dens borgere

Matheson viste så til «at av mer enn 1 million fullvaksinerte mennesker så ble under tusen personer smittet» i Israel. Han kommenterte det slik: «Det er gode nyheter, samme hvordan du vrir og vender på det. Skulle bare nesten ønske at det kom fra et annet sted, hvis du skjønner. Det er nesten som jeg skulle ønske at vaksinen ikke virket. Det går ikke an å si. Beklager, jeg skjønner det. Pokker også.» 

Dette er etter mitt syn en rimelig tolkning av Mathesons utsagn: Han ga uttrykk for at han egentlig ønsket at vaksinen ikke hadde beskyttet israelere mot smitte. Enhver rimelig informert person vet at den som smittes med covid-19, kan dø eller bli alvorlig syk, så dette er hva Matheson ønsker for israelere. Det er mulig at beklagelsen Matheson kom med i etterkant, gjorde inntrykk på noen av lytterne (men dette er vel heller tvilsomt). Uansett avsluttet han slik: «Vi må bare aldri glemme hvor ræva Israel er, det er sykt viktig at vi aldri glemmer det. Vi må aldri glemme hvor ræva Israel er.» Inntrykket lytterne ble sittende igjen med av staten Israel og dens innbyggere, må sies å være svært negativt. 

Tidligere ytringer med dom etter paragraf 185

Paragraf 185 forbyr blant annet det å «forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt» mot noen på grunnlag av (blant annet) deres «nasjonale eller etniske opprinnelse» og «religion eller livssyn». Hvorvidt Mathesons ytringer utelukkende rammer israelere, eller også jøder, er dermed rettslig irrelevant, for begge disse minoritetene beskyttes av § 185. 

Så er spørsmålet: Kan enkelte av hans ytringer sies å «forhåne» og/eller «fremme hat, forfølgelse eller ringeakt» overfor israelere eller jøder? Dette spørsmålet kan ikke besvares med noen grad av sikkerhet, på grunn av paragrafens tåkete formuleringer. Men paragrafen er nå engang der – og den brukes, stadig oftere. Rettspraksis rommer en rekke saker med ytringer som Mathesons utsagn kan sammenlignes med. Jeg nøyer med å vise til fire enkeltytringer som noen tidligere er blitt dømt for etter § 185. 

Gjennom sin yrkesutøvelse har Matheson en spesiell plattform

I 2019 ble Tore Tvedt, leder av Vigrid, dømt for å ha kalt jøder «reptiler» og «parasitter» som «burde vært geleidet til Israel», og Lars Thorsen, leder av SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), dømt for blant annet denne ytringen: «Islam er unikt umenneskelig. Derfor blir muslimer mer voldelige jo mer religiøse de blir.» Året før ble en nordlending dømt for en rekke ytringer han hadde fremsatt om samer i Avisa Nordlands kommentarfelt. Én av disse lyder: «Kjenner du lokta av tennveske, er det en same ikke langt unna på 1,30 og lokter bål.» Hvordan stiller Mathesons ytringer om israelere/jøder til disse andre? I fjor ble en bergenskvinne dømt av Høyesterett for å ha skrevet dette på Facebook om en mørkhudet samfunnsdebattant: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Afrika og bli der din korrupte kakerlakk.»

Mathesons ytringer også dehumaniserende

Jeg kan ikke se at noen av ytringene over – rettet mot jøder, muslimer, samer og mørkhudede – er noe grovere enn Mathesons utsagn om barnedrap og vaksiner som (dessverre) virker, rettet mot jøder og/eller israelere. I motsetning til bergenskvinnen og Tvedt har ikke Matheson tydd til skadedyrbetegnelser eller andre former for skjellsord om gruppen han omtaler, det kan nevnes (det er Israel som er «ræva»). Men slik «stygg» språkbruk er ingen nødvendig forutsetning for å overtre § 185, noe jeg kunne ha belagt med enda flere eksempler enn de nevnte. 

Retten har i flere saker vedrørende § 185 konkludert med at tiltalte har ytret seg «dehumaniserende» om en gruppe beskyttet av paragrafen. Kan ikke nettopp også Mathesons uttrykte ønske om at vaksinen ikke virker på israelere, kalles dehumaniserende? Kan ikke denne ytringen forstås som at israelere er mindre verdt enn andre mennesker, at førstnevnte faktisk mangler livets rett? 

Høyesterett bemerket i fjor at § 185 kan bli overtrådt ved visse omtaler av «menneskegruppers egenskaper og adferd». Retten uttalte: «Dersom det påstås kriminell adferd i en gruppe eller gruppen omtales på fordømmende måte, vil grensene for hva som er straffbart, raskt kunne være overtrådt.» Når noen beskylder «Guds utvalgte folk» for gjentatte massedrap – «grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne barn» – er dette en overtredelse av § 185. Jeg kan ikke begripe at dette kan oppfattes annerledes, gitt tidligere rettspraksis og Høyesteretts vurdering. 

Mathesons ytringer bør prøves for retten

De som hittil er blitt straffet etter denne paragrafen, har ofte vært personer med spesielle livsproblemer (som rus, psykiske lidelser og trygdeavhengighet) – eller de har vært politiske aktivister som er stigmatisert av storsamfunnet. Matheson, derimot, arbeider i NRK. Han er en statsansatt journalist med privilegert adgang til offentligheten. Straffeloven gjelder vel like mye en som tilhører hans gruppe, som de andre jeg nevnte? 

Gjennom sin yrkesutøvelse har Matheson en spesiell plattform – hans uttalelser fremsettes i riksdekkende radio og kan derfor nå svært mange mennesker. Bør ikke her dette virke i skjerpende retning? § 185 skal beskytte mot spredning av «hat» og «ringeakt» overfor angivelig sårbare minoriteter. Den potensielle «spredningsfaren» i dette tilfellet er særdeles høy.

Politiet er gjennomgående overivrige med å anmelde påståtte brudd på § 185. Denne gang valgte de å henlegge anmeldelsen de fikk på sitt bord, med henvisning til at det ikke foreligger noe straffbart forhold. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved politiets juridiske vurdering. Mathesons ytringer bør prøves for retten. Statsadvokaten oppfordres herved til å omgjøre politiets beslutning. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.