Det må sørges for mer effektiv godkjenning av utenlandsk utdannelse, skriver artikkelforfatterne.
Foto: IOM
Vi trenger konkrete tiltak for å sikre at absolutt alle får ta aktivt del i samfunnet, skriver Afshan Rafiq og Anita Leirvik North i dette innlegget.
192Shares
Latest posts by Afshan Rafiq og Anita Leirvik North (see all)

En analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2020 viser at mange innvandrerkvinner faller utenfor arbeidsmarked og skole. Mens de som er født i Norge med innvandrerforeldre klarer seg bedre enn før. 

Trenger målrettet norskopplæring

Innvandrerkvinners mangel på nettverk er et alvorlig problem når vi ser at 9 av 10 kvinner fra den norske befolkningen er i arbeid eller utdanning. Av innvandrerkvinner er 6 av 10 i jobb, utdanning eller på tiltak. 

Det er på høy tid å få på plass treffsikre tiltak og ordninger for å få synliggjort og dokumentert både den formelle og uformelle kompetansen disse ressurssterke kvinnene sitter inne med. I tillegg må norskopplæringen/introduksjonsprogrammet bli mer målrettet i den forstand at den kvalifiserer den enkelte til ordinær jobb, ikke til tiltak på tiltak.  

Opplever dobbel-diskriminering

Oslo Høyres Kvinneforum setter derfor «innvandrerkvinner og arbeid» på dagsordenen.

Alle kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ha adgang til den kunnskap og de standarder man har i det norske samfunnet. Dette er slett ikke en selvfølge for mange kvinner i Norge i dag. 

Derfor må det føres en bevisst politikk som motvirker holdninger og prosesser som isolerer minoritetskvinner. Valget skal ikke stå mellom full underkastelse eller fullt brudd med egen familie og eget miljø, fordi man ikke velger å følge det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret hvor kvinnens plass er i hjemmet, og hvor en er «dømt» til å leve i familieforhold der kvinnen er underordnet mannen.   

For å vinne denne likestillingskampen må vi sørge for at minoritetskvinner får reell frihet til å velge sitt eget liv, enten det gjelder valg av utdanning, jobb eller ektefelle, og sikre dem retten til å få delta i samfunnet på sine egne premisser. 

Det er ikke til å stikke under en stol at minoritetskvinner opplever dobbel-diskriminering i det norske samfunnet, både fordi de er kvinner og på grunn av sin etniske bakgrunn. Det kommer frem bl.a. gjennom flere studier hvor kvinner fra ikke-vestlige land har oftere og større problemer med å skaffe seg relevant jobb, selv om de har kvalifikasjonene i orden. 

Vi støtter minoritetskvinnene

Vi vet for eksempel at det er stort behov for arbeidskraft, spesielt innenfor  pleie- og omsorgssektoren, samtidig som vi har mange minoritetskvinner med meget verdifull kompetanse på dette området. Mange av disse kvinnene ønsker å komme seg ut i arbeid, men barrierene er så store at de gir opp før de lykkes. Dette er en sløsing med menneskelige ressurser som Norge ikke har råd til. 

For å møte minoritetskvinners utfordringer må debatten løftes fra et symbolnivå til de faktiske hindringene og problemene de opplever i hverdagen. Dette debattinnlegget er et forsøk på å få til det. Vi støtter minoritetskvinners kamp, og står ved deres side for å kjempe mot alle former for diskriminering eller negativ sosial kontroll disse møter, om det skulle være fra det norske offentlige samfunnet, enkeltpersoner eller fra egne minoritetsmiljøer i Norge.  

Flere stødige aktører

En viktig aktør i dette arbeidet er frivilligheten. Det gjøres et stort stykke arbeid med inkludering i frivillige organisasjoner i dag, der Bydelsmødrene i Oslo peker seg ut som suksesshistorie, en annen er kurs- og kompetansesenteret LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk). Frivilligsentralene gjør også en viktig jobb rundt om i landet for å inkludere minoritetskvinner både sosialt, men også med å hjelpe dem ut i arbeid.  

Det er også mange bedrifter som har satt inkludering på dagsorden. IKEA og Stormberg er eksempler på bedrifter som har tatt bevisste valg og et samfunnsansvar med hensyn til inkludering. Dette gir bedriftene en lojal og stabil arbeidskraft, samtidig som det gir kvinnene med minoritetsbakgrunn en følelse av mestring og et fellesskap. 

Mange av disse kvinnene ønsker å komme seg ut i arbeid, men barrierene er så store at de gir opp før de lykkes.

Det gjøres også spennende ting i forhold til gründervirksomhet blant kvinner med minoritetsbakgrunn, der Sisters in Business er et eksempel på noen tøffe damer som har gått sin egen vei, og etablert sin egen arbeidsplass. 

Konkrete tiltak vi mener må på plass for å få flere innvandrerkvinner i jobb:

– norskkurs av god kvalitet 

– bevisst rekruttering av kvalifiserte minoritetskvinner i offentlig sektor 

– styrke «Jobbsjansen» – et prosjekt i regi av IMDI for å få flere hjemmeværende innvandrerkvinner i arbeid  

– kartlegging av kompetanse og bedre oppfølging for å få flere i ordinært arbeid  

– loven mot diskriminering må brukes mer aktivt for å bekjempe diskriminering og forskjellsbehandling 

– Oslo kommune / offentlige arbeidsgivere må aktivt rekruttere kvalifiserte minoritetskvinner til bl.a barnehager, sykehjem, skoler/aks. osv. 

– det må opprettes mentorordning for kvinnelige ledere med minoritetsbakgrunn for å få flere kvalifiserte minoritetskvinnelige ledere i offentlig sektor 

– vi må stimulere gründerlysten og skreddersy opplæring rettet mot innvandrerkvinner som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende. Her kan en prøveordning i Oslo med mikrolån være en god ide.

– det må sørges for mer effektiv godkjenning av utenlandsk utdannelse, men også klare å nyttiggjøre seg den uformelle kompetansen som mange innvandrerkvinner har.  

– det må opprettes yrkesrettede kurs i samarbeid med næringslivet som øker sjansene for å komme inn i arbeidsmarkedet, og flere og gode praksisplasser  

Like muligheter for alle er målet

Vår visjon er et Norge hvor alle har muligheten til å realisere seg selv – med utgangspunkt i hva en har av kvalifikasjoner og kompetanse fremfor hvilken etnisk bakgrunn en har. I et flerkulturelt samfunn skal det være rom for «alternative norskheter og «bindestreksnordmenn», slik at vi alle kan bli en inkludert del av både det norske samfunnet og arbeidslivet. Vi må klare å se mulighetene fremfor begrensningene hvis målet faktisk er et samfunn med like muligheter for alle.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.