Foreldrene og barnets besteforeldre er ikke alltid enige om hvordan barnet best oppdras.
Foto: Firuz Kutal
Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 
0Shares

Hallo 

Min datter og hennes mann har to skjønne jenter på 4 og 7 år. Jeg er veldig glad i barnebarna mine, men er ikke alltid enig i måten foreldrene oppdrar barna på. Jeg synes de skjemmer dem bort, og at de setter for lite grenser for dem. Jeg er redd for å ta det opp med foreldrene, samtidig som jeg har lyst til å si noe for barnas skyld. Hva er det lurt å gjøre? 

Hilsen uenig bestemor 

Hei 

Det å være bestemor er fantastisk, men kan også by på noen utfordringer. Hvis disse to fine jentene blir oppdratt annerledes enn hva du synes er riktig, kan det være fristende å komme med noen innspill til foreldrene. Du har kanskje spesielt lyst til å si noe til datteren din som du selv var mor for når hun var liten. 

Mor i en annen tid

Det første du må tenke på er om barna har det bra i forhold til sin sikkerhet. Hvis det er rus, vold eller lignende alvorlige ting i bildet må det jo tas tak i direkte. Men hvis dette handler mer om vanlig oppdragelse og grensesetting er det nok lurt å være klok i hvordan du snakker om dette. 

Det å være foreldre er sårbart, barna våre er så dyrebare, så kritikk kan være vanskelig å ta imot. Din datter er jo også mor i en annen tid enn da dine barn var små, og skal sammen med sin mann finne ut hvordan de vil ha det. Din viktigste oppgave er å støtte familien og være en god og viktig person for barna. Besteforeldre er oftest av de viktigste personene i barns liv.  

Tilby støtte

Hvis du allikevel ønsker å ta opp temaet så prøv å unngå kritikk. Når vi blir kritisert, går vi ofte i selvforsvar og det blir ikke en god samtale. Det å se seg selv utenfra er veldig vanskelig for oss alle, og både for datteren din og for deg er det krevende. Går det an å være mer positivt nysgjerrig på hvorfor de tar de valgene de gjør? Eller høre litt om hva datteren din og hennes mann synes er viktigst i forhold til barna sine, hva det er de ønsker å lære og gi videre til jentene sine? 

Det å ta utgangspunkt i noe du selv opplevde som vanskelig når du hadde små barn kan også være en god måte å starte en samtale på, kanskje datteren din da klarer å fortelle om noe som de synes kan være vanskelig og be om råd. Det blir en helt annen samtale enn når den starter med kritikk. Å høre om det er noe de ønsker hjelp eller støtte til kan også oppleves godt for foreldrene, og kan gjøre det trygt for dem å snakke om det de er opptatt av.  

De to barnebarna dine er heldige som har en engasjert bestemor som ønsker å bidra på en klok måte og ikke lage en konflikt. Håper dere får mange fine stunder sammen videre.   

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.