Vi kan undre oss over om vi i likestillingskampen har glemt den viktigste motparten, som nemlig er unge gutter, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Ibtimes
Gutta trenger bedre verktøy til å håndtere følelser, skriver Avin Rostami i dette innlegget. 

I dagens samfunn er det stadig mer bevissthet rundt hvordan følelser og tanker henger sammen og rundt hvordan individets psykiske helse påvirker somatisk helse og livet generelt. Diskusjoner og refleksjoner om kjønn, likestilling og likeverdighet har nådd nye positive høyder. I det samme samfunnet, hvor vi har hatt fokus på å styrke jenter, og å gi de verktøy for å få til en mer balansert og likestilt samfunn, har vi kanskje glemt å ta med gutta. 

Gapet mellom jenter og gutter

Vi kan undre oss over om vi i likestillingskampen har glemt den viktigste motparten, som nemlig er unge gutter, grunnskolegutter, og barnehagegutter. Det er fortsatt gutter som topper statistikken når det gjelder kriminalitet. Ifølge statistisk sentralbyrå er det, per 1. januar 2019, 3561 innsatte i Norge, hvorav 3330 er menn. 

Antall innsatte i alderen 18-20 er 101, og 96 av dem er gutter. Det er store variasjoner mellom kjønn i kriminalomsorgen, men samme variasjonen finner vi på andre arenaer. Det er også langt større andel gutter som dropper ut av videregående skole enn jenter. Det at den norske skolen kanskje ikke er helt tilrettelagt for begge kjønn er en annen debatt, men det er en bekymring samfunnet bør ta på alvor. Mye av dette vil jeg påstå bunter i oppdragelsen både i hjemmet, men også ute i samfunnet, i barnehagen, på skolen og generelt der barne- og unge utvikler og utfolder seg. 

Skam

Gjennom mine tidligere arbeidsforhold har jeg vært så heldig at jeg har møtt mange fantastiske barn og unge – som dessverre, av ulike årsaker, sliter med atferd, fag og sosialisering, og som det har gitt meg nye perspektiver. 

Jeg har møtt altfor mange små gutter som ikke har noen følelse av språk. Som kjenner til få grunnleggende følelser, som glede, sinne og skam. Med dette i bagasjen er det kanskje ikke rart at de samme gutta vil få utfordringer i sosiale situasjoner, i konflikter og i relasjon til andre mennesker. 

En av våre viktigste oppgaver, både som  fagfolk som jobber med barn og unge og som foreldre, er å gi gutter bedre verktøy til å håndtere følelser.

Disse gutta har ofte, i samtaler, tegnet et bilde av seg selv som en gutt, med en uskreven forventning av samfunnet hvor de helst skal fremstå tøffe og ikke knekkbare, ei heller sårbare. De blir, muligens bevisst, og som oftest ubevisst, oppdratt til å legge lokk på følelser som får frem deres sårbarhet, og dermed er det ofte følelsen sinne de drar frem i situasjoner der de føler seg sårbare og triste. 

Ofte er disse følelsene knyttet til skam. Det å skamme seg over å være svak blir et altfor stort indre kompleks hos dem. Dette blir ikke mindre når de vokser, tvert imot vil det ofte føre til at de bygger store vegger rundt seg selv, og sliter med å slippe andre inn og til. Det kan by på utfordringer i relasjoner, og i verste fall kan det føre til enda alvorligere utfall som vi ser på statistikken jeg nevnte. 

Maskulinitet

Vi er nødt til å jobbe mer bevisst rundt det å styrke guttas følelsesspråk. Det å normalisere vonde, ubehagelige følelser. En av våre viktigste oppgaver, både som  fagfolk som jobber med barn og unge og som foreldre, er å gi gutter bedre verktøy til å håndtere følelser. 

Det bør være mer fokus på temaet både i barnehagen og skolen. Vi er nødt til å stå sammen og fjerne tabuer som fører til skam tilknyttet guttas følelsesliv. Vi må gi gutta trygghet nok til at de skal tørre å gråte uten at dette skal være på bekostning av deres maskulinitet. 

Det å vise følelser og sette ord på indre tanker bør fremsnakkes som individets styrker uansett kjønn. Følelser er det mest naturlige i oss mennesker. For uansett hvor store, sterke og maskuline gutter og menn kan være, har også de følelser og tårer. Det eneste alternativet er å gi nye generasjoner verktøy og språk som trygger de til å vise følelser. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.